Ein klippar av ein bonde
Han er student i Alvdal, saueklippar over alt, bondelagsleiar i Lund og komande bonde på Sætra. Ikkje så rart at Nils Ørjan Hamre kjempa om tittelen Superbonden på NRK. Hamre er ein av våre fire rugeeggsprodusentar.
Etterlyser politisk forståelse for regulering
Nestleder Tone Steinsland i Norsk Fjørfelag etterlyser nye virkemidler for å få bukt med den stadig økende overproduksjonen av egg.
I dag er det overskudd eller ubalanse i samtlige produksjoner. I eggmarkedet er det ventet en overproduksjon på 2 000 tonn i 2019, ifølge Norturas siste totalmarkedsprognose. Dét er godt over en dobling bare siden 2019-prognosen per september.
Ap krever mer penger til grøfting og vanning
Ap ønsker ikke å vri produksjonen over fra klimaverstingen storfe til mer klimavennlige dyr som kylling og gris, men partiet vil ha mer penger til grøfting, vanning og kornlagre.
Tone Steinsland er eggleder på gården, men faren Nils Steinsland presiserer at enn så lenge er det han som er daglig leder, det høres bare ikke sånn ut. Familien Steinsland driver et mønsterbruk for produksjon av kyllinger til verpehøns på Jæren.
Kjønnspåvisning i rugeegget – snart en realitet?
De etiske spørsmålene rundt avlivingen og bruken av daggamle hanekyllinger av verperase har blitt debattert i en årrekke. Tyskland og noen av de andre landene på kontinentet har også per definisjon forbudt avliving av daggamle hanekyllinger. Med dette som bakgrunn har Lohmann brukt store ressurser på finne løsninger som kan gjøre denne praksisen unødvendig.
High tech-høner på Steinsland
I Noreg vert det kvart år konsumert i overkant av ein milliard egg. Slett ikkje alle veit at så godt som alle desse egga kjem frå høner som er ruga ut i Time kom-mune. Og den aller største produsenten har hovud-kvarter ein liten kilometer frå Hognestad stadion og klubbhus.
Økostudietur til Nederland
Det økologiske produsentmiljøet i Norge har alltid vært kjent for å være «på hugget» i forhold til å ta til seg ny kunnskap og nye måter å gjøre ting på. Siste uken i april dro en gruppe på 28 stykker i næringen til Nederland (NL) for en tredagers studietur med fokus på økologisk egg-produksjon.
Hokuspokus?
Med nye teknikker og avlsegenskaper kan vi forvente større framgang i høneavlen de neste 20 årene, enn det vi har hatt de siste 20 årene.
Enkelte har noen ganger en overdreven oppfatning av hva vi kan forvente oss fra avlen. Det er ikke slik at vi plutselig får helt andre høner fra en generasjon til en annen. Nye teknikker og inkluderingen av nye avlsegenskaper, kan derimot medføre at framgangen i sum blir betydelig.
Balanserer jobb og fritid
Familien Slethei har investert og auka produksjonen i fleire omgangar. Men garden vert aldri viktigare enn fritid og lag med gode vener.
Det er ein av svært få dagar med steikande sol. Arne Slethei byr på kaffi på terrassen. Ikkje lenge etter står far, Jan Erling Slethei, i døra. Jan Erling var nitten år då han mista faren. Han hjelpte mor si nokre år, før han og kona Ingvild overtok i 1971. På garden var det 12-15 kyr og seks-sju sugger. Jord hadde dei meir enn nok av, og produksjonen omfatta 10-15 dekar med gulrot.
Fra rugeri til konsumegg
Det har skjedd mye både med innredninga og dyrematerialet de siste ti årene, så det funker veldig fint med frittgående høner. I tillegg er det bedre betalt, sier Tor Gudmestad.
LES HELE ARTIKKELEN
Høne i betong, eller høne som mat? Det er opp til forbrukerne.
Tragisk å måtte betale for å kvitte seg med fullverdig mat – I dagens samfunn skal alt skje kjapt. Dersom høne skal smake godt må det koke over lang tid, sier Tone Steinsland. Hun er leder i Rogland fjørfelag og tror det er noe av grunnen til at høner blir brukt i betong fremfor å…