Etterlyser politisk forståelse for regulering
Nestleder Tone Steinsland i Norsk Fjørfelag etterlyser nye virkemidler for å få bukt med den stadig økende overproduksjonen av egg.
Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer Tone Steinsland, nestleder i Norsk Fjørfelag.
I dag er det overskudd eller ubalanse i samtlige produksjoner. I eggmarkedet er det ventet en overproduksjon på 2 000 tonn i 2019, ifølge Norturas siste totalmarkedsprognose. Dét er godt over en dobling bare siden 2019-prognosen per september.
Et spørsmål nå, er om den nye utkjøpsordningen for svinebønder vil bidra til å forverre situasjonen ytterligere. Ordningen handler om at svinebønder får tilbud om 16 000 kroner i tilskudd per purke om de legger ned driften.
Risikoen kan være at utkjøpsordningen fører til at svinebønder i stedet går inn i eggnæringa eller sauenæringa. Markedsregulator sier nei til nyetableringer i begge disse næringene.
Artikkel fra Aftenbladet: OPPDATERT: PUBLISERT:
Ap krever mer penger til grøfting og vanning
Ap ønsker ikke å vri produksjonen over fra klimaverstingen storfe til mer klimavennlige dyr som kylling og gris, men partiet vil ha mer penger til grøfting, vanning og kornlagre.
Tone Steinsland er eggleder på gården, men faren Nils Steinsland presiserer at enn så lenge er det han som er daglig leder, det høres bare ikke sånn ut. Familien Steinsland driver et mønsterbruk for produksjon av kyllinger til verpehøns på Jæren.
Visste du at alle høns i landet kommer fra Time?
Det er 3,8 millioner verpehøns i Norge. 72 prosent av dem kommer fra Steinsland & Co. Resten kommer fra Undheim. Slike humrefakta fikk Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Nils Kristian Sandtrøen presentert sammen med en utsøkt omelett hos Steinsland. Han var på Jæren for å presentere et nytt forslag til Stortinget. Ap mener nemlig at regjeringen er alt for treige med å komme opp med klimatiltak i landbruket.
– Vil Ap vri produksjonen over fra klimaverstingen storfe til mer klimavennlige dyr som gris og kylling?
– Nei, vi bør spise begge deler, både rødt kjøtt og kylling. Det er mange som produserer miljøvennlig storfe. Det er ikke enten eller, det er både og. Husk at mange plasser er det storfe som holder landskapet i sjakk slik at det ikke gror igjen, sier Sandtrøen.
Feil fakta
Tone Steinsland ønsker heller ikke å flagge at hun har sans for mer kylling på bekostning av storfe.
Hun er solidarisk med sine medbønder når den slags spørsmål stilles, men hun innrømmer likevel at fjørfeproduksjon er en vinner innen landbruket når det kommer til klima-avtrykk. Det som irriterer henne, er miljøvernere som sprer feil fakta om fjørfe.
– Det er ikke sant at kyllinger spiser menneskemat. Vi gir dem korn som er nedgradert. Det er altså det dårligste kornet de får, korn som ikke brukes til menneskemat. Du kan derfor si at også på dette området driver vi klimavennlig. Vi sørger for at det nedgraderte kornet likevel kommer inn i matproduksjon gjennom kyllingen, sier Tone Steinsland.
Heller ikke Nils Steinsland er begeistret for pressgrupper som mener det skal brukes mye mer areal i produksjonen.
– I et klimaperspektiv er «høner i hagen» en versting. Det er enorme framskritt som gjør at vi i dag kan produsere mat til mange. Skal vi gjøre som disse pressgruppene foreslår, vil det føre til økt bruk av kraftfôr og mat til langt færre mennesker.
Friske penger
Gruppeleder Tone Elin Berge i Hå Arbeiderparti hadde med seg Øystein Langholm Hansen (Ap) fra Rogalandsbenken og landbrukspolitiske talsmann Nils Kristian Sandtrøen på jærtur for å se på klimautfordringene. Ap er ikke fornøyd med regjeringen.
– Vi så det i sommer da de ikke kom opp med friske penger til støtte under tørken.
Mange bønder i Rogaland vil få erstatning etter tørkesommeren. Tallet kan bli så høyt som 70 millioner kroner. I framtiden må landbruket forholde seg til både tørke og for mye vann. Derfor mener Ap at regjeringen må komme opp med nye tiltak.
– Planen for klimatilpasning må komme raskt og sørge for at jorda rustes opp med grøfting og drenering for å transportere bort store vannmengder. Den må sikre at Norge har lager med nok korn og grasfrø for å så om våren, også etter krevende somre. Det må legges til rette for å takle tørkeperioder med anlegg for vanning, sier Sandtrøen.
På kjøreturen over Jæren la han merke til det regntunge jordene.
– Det må bli mye lettere for bønder å få tilskudd til grøfting, sier han.
Les saken på aftenbladet.no eller som PDF
Kjønnspåvisning i rugeegget – snart en realitet?
De etiske spørsmålene rundt avlivingen og bruken av daggamle hanekyllinger av verperase har blitt debattert i en årrekke. Tyskland og noen av de andre landene på kontinentet har også per definisjon forbudt avliving av daggamle hanekyllinger. Med dette som bakgrunn har Lohmann brukt store ressurser på finne løsninger som kan gjøre denne praksisen unødvendig.
High tech-høner på Steinsland
I Noreg vert det kvart år konsumert i overkant av ein milliard egg. Slett ikkje alle veit at så godt som alle desse egga kjem frå høner som er ruga ut i Time kom-mune. Og den aller største produsenten har hovud-kvarter ein liten kilometer frå Hognestad stadion og klubbhus.
Økostudietur til Nederland
Det økologiske produsentmiljøet i Norge har alltid vært kjent for å være «på hugget» i forhold til å ta til seg ny kunnskap og nye måter å gjøre ting på. Siste uken i april dro en gruppe på 28 stykker i næringen til Nederland (NL) for en tredagers studietur med fokus på økologisk egg-produksjon.
Hokuspokus?
Med nye teknikker og avlsegenskaper kan vi forvente større framgang i høneavlen de neste 20 årene, enn det vi har hatt de siste 20 årene.
Enkelte har noen ganger en overdreven oppfatning av hva vi kan forvente oss fra avlen. Det er ikke slik at vi plutselig får helt andre høner fra en generasjon til en annen. Nye teknikker og inkluderingen av nye avlsegenskaper, kan derimot medføre at framgangen i sum blir betydelig.