Norsk fjørfelag har lagt årsmøtet til Egersund. 150 delegater skal spise 150 høner. For å variere kostholdet, blir det servert både egg, kylling og eggelikør.

ARNT OLAV KLIPPENBERG

Sjefkokken på Grand hotell er spent. Det er ikke hverdagskost med høne på menyen. I tillegg er gjestene folk som kan høne. De 150 delegatene til årsmøtet i Norsk fjørfelag lever av høna og det hun produserer.

– Det er selvsagt litt skummelt, men vi har kontrollen, så dette tror jeg blir veldig bra, sier Fredrik Bringsdal.

Kraft

Han har ei svær gryte putrende på komfyren. Det er hønsekrafta som godgjør seg. I kjølerommet viser han oss hønene. De ligger i en marinade bestående av rødvin, timian og rosmarin.

– Vi har dem liggende i marinaden i 48 timer, forklarer han.

Han skal servere delegatene den klassiske retten Coq au win til middag. Det blir selvsagt suppe med hønsekjøtt til forrett og is med eggelikør til dessert.

Trønderhøner

Sjefkokken forteller at høne er spesielt på Grand hotell. Han har laget retten før, men det er ikke lett å få tak i ferske høner.

– Disse måtte vi bestille fra Trøndelag.

Han anbefaler folk å prøve høne. Det er billig og god mat, sier han. Disse hønene hadde en stykkpris på 25 kroner.

– Det er vanskelig å vite årsaken til at folk har sluttet med høne, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med koketid. Høna må koke lenge for å bli mør, sier Bringsdal og legger til.- Men det er mye kos i ei god høne.

Gode historier

NRK avslørte tidligere i år at de fleste hønene som selges i norske butikker, er svenske. Norske høner ender opp som fyringsolje og betong. Det ønsker de norske produsentene å gjøre noe med.

– Vi må fortelle de gode historiene. Få folk til å forstår hvor gode produkter vi selger i Norge. Forbrukerne vet ikke hvor unike vi er i dette landet. Eggene våre er de sikreste i verden. Vi driver ikke et industrilandbruk. I verdensmålestokk driver vi med nisjeproduksjon, sier Tone Steinsland.

Hun kaller seg en eggentusiast.

– Jeg driver rugeri og oppdrett av verpehøner.

Hun har fått med seg debatten om norske høner. Nå håper hun oppmerksomheten fører til at folk begynner å lage mer mat av høne.

– Jeg vet jo at mange husker tilbake på den gang «hu mor» laget hønsefrikasse. Det var jo fantastisk godt. For oss er det selvsagt mye bedre å få solgt produktene våre, enn å måtte betale for å bli kvitt dem. Derfor brenner jeg for at folk skal oppdage hvor god mat høne kan være, sier hun.

Litt hønsefakta. Eggprodusenten får hønene når de er 16 uker gamle. De legger egg når de er mellom 20 og 78 uker. Høna produserer med andre ord egg i 58 uker. Ei høne verper rundt 23 kilo, noe som blir rundt 357 egg.

Norsk vs. utenlandsk

Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen deltok på møtet i fjørfelaget.

– Det er galskap at vi ikke spiser flere egg. Vi spiser kun 190 egg i året. Vi burde spist 365 egg. De inneholder alt unntatt c-vitaminer. Og så er de billige. To kroner for ett egg. Det er jo gratis, sa han til jubel fra salen.

Han etterlyste de gode historiene i næringen.

– Hva er det dere gjør i Norge som er helt unikt, spurte han og la til. – Folk vet ikke at vi har en hinsides bra dyre-velferd i dette landet. Fortell om forskjellen mellom norsk og utenlandsk kylling. Forskjellen er for eksempel at i utlandet handler det om antibiotika og kloakkvann.

Hentet fra Aftenbladet.no