Artikkel i Aftenbladet: OPPDATERT: 26.JAN.2014 14:33  PUBLISERT: 26.JAN.2014 14:33

Spår eggende revolusjon

Framtidas verpehøner vil legge klart flere og kanskje billigere egg. I et anlegg på Kåsen ved Bryne tripper livdyr-høner og -haner som er avlet med DNA-basert teknikk.

Dagens norske verpehøner er “barnebarn” av importerte livdyr som er avlet fram i avanserte systemer. Men med tradisjonelle metoder; de beste dyrene velges ut på grunnlag av nøye registreringer av prestasjonene til enkeltindivider og deres slektninger.

Tidligere i januar ble et par tusen unghøner og -haner av den hvite Lohmann-rasen flyttet fra en importkarantene i Sirdal til en såkalt besteforeldreavdeling rugerifirmaet Steinsland & Co driver på Kåsen. I september i fjor ble de innført som nyklekkede kyllinger fra det multinasjonale selskapet EW Groups avlssenter i Cuxhaven i Tyskland.

Første generasjon

Det dreier seg om den første generasjon med såkalt genomisk selekterte høner og haner som tas inn i Norge.

— Det er ikke snakk om en ny hønetype. Avlslinjene er de samme. Forskjellen er at genomisk seleksjon fører til raskere avlsfremgang. På sikt kanskje så mye som 30-40 prosent for noen egenskaper, sier rugeri-eier Nils Steinsland.

— Når man nå for eksempel har kartlagt DNA-profilene som henger sammen med skallkvaliteten på eggene mot slutten av hønas produktive liv, kan en velge ut avlsdyr på grunnlag av dette, forklarer han.

Tre av fire i 2015

Om cirka et år vil de første verpehønene som stammer fra fjærkreene i Kåsen-avdelingen være i produksjon hos norske eggprodusenter.

Siden Steinsland & Co klekker ut tre av fire norske verpehøner vil en like stor andel av den norske eggproduksjonen i løpet av 2015 komme fra “genom-høner” (GenomChics).

Genomisk seleksjon må ikke forveksles med genmodifisering (GMO), som innebærer å endre arveegenskapene til en art ved å tilføre gener fra en annen art. GMO er ikke tillatt i Norge.

Over 400 egg per høne

Mens norske verpehøner i dag legger i snitt 330 egg innen de er 76 uker gamle og tas ut av produksjon, kan hønene om 15 år være oppe i over 400 egg gjennom et forlenget liv til 90 uker, spår Nils Steinsland.

Tyske EW Group/Lohmann og nederlandske Hendrix Genetics, det andre internasjonale avlselskapet som dominerer markedet, legger ikke skjul på at hovedmålet er å få fram høner som legger flere salgbare egg.

Steinsland er lite bekymret for at dette skal gå utover dyrevelferden. – Den nye avlsmetoden, i kombinasjon med tradisjonelle avlsregistreringer, vil også gi mer robuste dyr. I tillegg er dette fremskritt som gjør at egg kan produseres med mindre fôrforbruk, slik at næringen blir mer ressurseffektiv. I neste omgang kan dette gi forbrukerne billigere egg, sier han.

Kan også få bedre liv

Ernærings-professor og fjørfeekspert Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås poengterer at dyrevelferd er komplisert.

— Men det er ikke nødvendigvis slik at ei høne som er avlet for å legge flere egg gjennom et lengre liv får noe dårlige liv. Det er hva det selekteres for i tillegg som avgjør om man får en bedre eller dårligere dyrevelferd, sier Svihus.

I tillegg til robusthet åpner genomisk seleksjon for en mer presis avl på spesifikke helseegenskaper og en adferd som er mer tilpasset miljøet i hønsehusene. At ei høne får leve lenger under slike omstendigheter kan også være et pluss, siden det da trengs færre høner til å legge like mange egg, påpeker Svihus.

Hentet fra Aftenbladet.no