5. september i år importerte Steinsland & Co. de første daggamle besteforeldredyrene som er et resultat av den nye avlsteknikken såkalt genomisk seleksjon. Dette betyr at de første verpehønene som stam-mer fra disse vil være på markedet i Norge rett over nyttår 2015. Lohmann innfører et nytt produktbegrep, GenomChicks i den forbindelse, og har store forventninger til at dette vil gi betydelige framganger på sikt. Det kan kanskje likevel være nødvendig å inn-ledningsvis understreke at det ikke er snakk om en ny hønetype fra Lohmann. Avlslinjene er de samme, den nye teknikken fører bare til raskere avlsframgang – faktisk så mye som 30 – 40% for noen av egenskapene.
Artikkel i Aftenbladet: OPPDATERT: 26.JAN.2014 14:33 PUBLISERT: 26.JAN.2014 14:33
Spår eggende revolusjon
Framtidas verpehøner vil legge klart flere og kanskje billigere egg. I et anlegg på Kåsen ved Bryne tripper livdyr-høner og -haner som er avlet med DNA-basert teknikk.
Dagens norske verpehøner er «barnebarn» av importerte livdyr som er avlet fram i avanserte systemer. Men med tradisjonelle metoder; de beste dyrene velges ut på grunnlag av nøye registreringer av prestasjonene til enkeltindivider og deres slektninger.
Tidligere i januar ble et par tusen unghøner og -haner av den hvite Lohmann-rasen flyttet fra en importkarantene i Sirdal til en såkalt besteforeldreavdeling rugerifirmaet Steinsland & Co driver på Kåsen. I september i fjor ble de innført som nyklekkede kyllinger fra det multinasjonale selskapet EW Groups avlssenter i Cuxhaven i Tyskland.
Første generasjon
Det dreier seg om den første generasjon med såkalt genomisk selekterte høner og haner som tas inn i Norge.
— Det er ikke snakk om en ny hønetype. Avlslinjene er de samme. Forskjellen er at genomisk seleksjon fører til raskere avlsfremgang. På sikt kanskje så mye som 30-40 prosent for noen egenskaper, sier rugeri-eier Nils Steinsland.
— Når man nå for eksempel har kartlagt DNA-profilene som henger sammen med skallkvaliteten på eggene mot slutten av hønas produktive liv, kan en velge ut avlsdyr på grunnlag av dette, forklarer han.
Tre av fire i 2015
Om cirka et år vil de første verpehønene som stammer fra fjærkreene i Kåsen-avdelingen være i produksjon hos norske eggprodusenter.
Siden Steinsland & Co klekker ut tre av fire norske verpehøner vil en like stor andel av den norske eggproduksjonen i løpet av 2015 komme fra «genom-høner» (GenomChics).
Genomisk seleksjon må ikke forveksles med genmodifisering (GMO), som innebærer å endre arveegenskapene til en art ved å tilføre gener fra en annen art. GMO er ikke tillatt i Norge.
Over 400 egg per høne
Mens norske verpehøner i dag legger i snitt 330 egg innen de er 76 uker gamle og tas ut av produksjon, kan hønene om 15 år være oppe i over 400 egg gjennom et forlenget liv til 90 uker, spår Nils Steinsland.
Tyske EW Group/Lohmann og nederlandske Hendrix Genetics, det andre internasjonale avlselskapet som dominerer markedet, legger ikke skjul på at hovedmålet er å få fram høner som legger flere salgbare egg.
Steinsland er lite bekymret for at dette skal gå utover dyrevelferden. – Den nye avlsmetoden, i kombinasjon med tradisjonelle avlsregistreringer, vil også gi mer robuste dyr. I tillegg er dette fremskritt som gjør at egg kan produseres med mindre fôrforbruk, slik at næringen blir mer ressurseffektiv. I neste omgang kan dette gi forbrukerne billigere egg, sier han.
Kan også få bedre liv
Ernærings-professor og fjørfeekspert Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås poengterer at dyrevelferd er komplisert.
— Men det er ikke nødvendigvis slik at ei høne som er avlet for å legge flere egg gjennom et lengre liv får noe dårlige liv. Det er hva det selekteres for i tillegg som avgjør om man får en bedre eller dårligere dyrevelferd, sier Svihus.
I tillegg til robusthet åpner genomisk seleksjon for en mer presis avl på spesifikke helseegenskaper og en adferd som er mer tilpasset miljøet i hønsehusene. At ei høne får leve lenger under slike omstendigheter kan også være et pluss, siden det da trengs færre høner til å legge like mange egg, påpeker Svihus.
Hentet fra Aftenbladet.no
Lohmann Tierzucht avholdt sitt årlige forhandlermøte – det 51. i rekken – i Salzburg i Østerrike i månedsskiftet september/oktober. Møtet samler forhandlere og gjester fra hele verden. Det er alltid spennende å få et innblikk i hva de store vlsselskapene er opptatt av. Her blir det referert noen av de faglige problemstillingene som ble tatt opp på dette møtet; biologiske grenser, tilstrekkelig fôropptak og kjønnssortering av kyllingen allerede i egget.
I midten av juli var vi i Steinsland & Co så heldige å få besøk av kollegaer fra Japan. Ron Eek som er markeds-ansvarlig for Lohmann i Japan hadde med seg; Mr. Sakamoto og hans datter, de er japans 8. største eggprodusent med 2,5 mill. verpehøner, Mr. Hashimoto som er Lohmanns forhandler i Japan, og som selv årlig oppdretter 20 mill. høner, Mr Saki som selv produserer og selger 70 % av alle eggpakke-maskinene i Japan, og Mr. Ina som står for bygg og innredning med selvproduserte bur og ventilasjon.
Det startet så smått med egg-salg på gården fra 100 høner. De hadde tilhold i et eldre fjøs. I dag selges det egg fra 7.500 høner fra nytt hønsehus med miljøinnredning, i tillegg til mange andre produkter i eget gårdsutsalg.
Forbruket av egg har auka kraftig dei siste åra. Her i landet et vi rundt 12 kilo kvar i året, opp halvanna kilo sidan tusenårsskifte. Eggproduksjonen har auka omtrent i takt, og eggbøndene har samtidig vore igjennom investeringar på fleire hundre millionar kroner i nye bygningar etter at forbodet mot tradisjonelle bur tredde i kraft frå nyttår. Omlegginga har så langt gått nær knirkefritt, men nye prognosar frå marknadsregulator Nortura viser at det går mot 900 tonn i overskot på egg neste år.
Hovedårsaken til at ”vi” dro den lange veien til Brasil for å delta på verdenskongressen i WPSA i Salvador fra 5. til 9. august, var først og fremst for å dra lærdom av hvordan kongressen var organisert og hvordan den ble gjennomført. WPSA sin europeiske konferanse skal som mange av dere vet, arrangeres i Stavanger 23.-27. juni 2014, her sitter jeg som sekretær i organisasjons-komiteen. Med ”vi” menes det som etter hvert ble begrepet ”The Steinslands”, der jeg stilte med både mann og barn, og foreldre i tillegg. Altså var vi representert med tre generasjoner – slik er det å jobbe i en familiebedrift.
Steinsland & Co inviterte til kundetreff på Bryne 3. februar. Målet var å kombinere det nyttige med det hyggelige og sosiale når cirka 90 lokale eggentusiaster møttes i topp-etasjen på Norges tredje største bygg; Forum Jæren.
Artikkel i Aftenbladet OPPDATERT: 26.APR.2012 11:17 PUBLISERT: 26.APR.2012 11:17
Eggkrise i EU, får hjelp fra Jæren
– Ganske spesielt, klukker Nils Steinsland i Steinsland & Co i Time om eksport-fremstøt som vil dekke eggforbruket til rundt 55.000 franskmenn i et drøyt år.
Normalt er eksport uaktuelt for fjørfebransjen i Norge, på grunn av kostnadsnivået.
— Kraftfôr er dobbelt så dyrt som i EU og utgjør 70 prosent av driftskostnadene innen eggproduksjon, påpeker Steinsland.
Sammen med datteren Tone Steinsland driver han familiefirmaet Steinsland & Co med 22 ansatte og rundt 43 millioner kroner i omsetning. Firmaet er markedsleder innenfor rugeri og oppdrett av verpehøner i Norge.
Apropos smørkrisa…
Bestillingen fra Frankrike dukket opp via samarbeidet og kontaktnettet med det gigantiske tyske fjørfeavl-selskapet Lohmann. Bakgrunnen er den midlertidige, akutte eggmangelen i EU.
Nils Steinsland mener eggkrisen på Kontinentet er et apropos til den utskjelte norske smørkrisa, der Steinsland føler at norsk landbruk nærmest er fremstilt som en molbonæring.
Han viser til at Norge er selvforsynt med salmonellafrie egg fra 3,9 millioner høner. Samtidig: Gjennom EØS-avtalen har den norske eggnæringen omtrent til punkt og prikke oppfylt EU-direktivet som forbyr tradisjonell burhønsdrift fra 2012. ## Norge besto, EU strøk
Omstillingen til nye burløsninger og løsdrift har kostet norske eggbønder over 1 milliard kroner. Med bondeeide Nortura som markedsregulator har overgangen skjedd uten at det har blitt underskudd, eller for den del overskudd, på norske egg.
— I EU har paradoksalt nok omstillingen til det nye regelverket som forbyr tradisjonelle bur blitt såpass forsinket at eggproduksjonen sank med 10-15 prosent da regelverket trådte i kraft fra nyttår. Det tilsvarer en reduksjon på 200 millioner egg i uka. I noen tilfeller er butikkprisene tredoblet, sier Nils Steinsland.
Fjær i hatten
Og det er her egghjelpen fra Jæren til kresne franskmenn kommer inn.
— Frankrike har en manko på 21 millioner egg i uka. Der har prisene økt med rundt 75 prosent, opplyser Tone Steinsland.
Dette muliggjør en «grei margin» på de 86.400 nybefruktede eggene som neste uke sendes avgårde til et rugeri ved Nantes i Frankrike, ifølge de to.
— For vår del er det ekstra interessant at bestillingen kommer fra Frankrike, som har spesielt strenge krav til kvalitet, blant annet i forhold til salmonella, påpeker Nils Steinsland.
Eggene kommer egentlig fra to av Steinslands & Cos fire tilknyttede rugeegg-produsenter; henholdsvis på Helleland i Bjerkreim og Sira ved Flekkefjord.
13,5 millioner egg
Tre uker etter ankomsten hos den franske importøren kakker minst 70.000 (klekkeprosenten er normalt 85 prosent) gule nøster seg ut av eggene.
Etter at hanekyllingene er luket vekk (og må bøte med livet) starter 16 ukers oppal av de rundt 35.000 hønekyllingene. Utpå ettersommeren settes unghønene i produksjon, trolig ved én eller i høyden et par-tre eggfarmer i Vest-Frankrike.
Hver av hønene vil i snitt legge omtrent 365 egg før de «pensjoneres» etter 60 uker. Summen blir dermed 13,5 millioner egg. Det dekker årsforbruket til rundt 55.000 personer, eller omtrent innbyggertallet i Klepp, Time og Hå.
Det hører med til historien at de uklekkede, rogalandske Lohmann-hønene som nå skal sendes til Frankrike strengt tatt ikke norske. Besteforeldre-dyrene til alle rugeeggene i Steinsland & Cos norske avlssystem for verpehøner er nemlig levende importert fra tyske Lohmann, via en nøye overvåket karantene i Sirdal.
Hentet fra Aftenbladet.no
Jærbladet 15.01.2011
Må tru på eigne kvalitetar
Nils Steinsland: – Galskap kan vera ei drivkraft til å få ting til å skje.
– Galskap var det kanskje då vi i 2005 starta arbeidet med å få European Poultry Conference til Stavanger. At vi vann i konkurransen med Nederland, det store landet i bransjen, viser at det er mogleg viss vi vågar, viser oss fram og har tru på eigne kvalitetar, sa Nils Steinsland, dagleg leiar av Nils Steinsland & Co.
Upløgd mark
Eit 50-tals næringslivsfolk frå små og store bedrifter, frå mote til tomatprodusentar, fekk høyra korleis mange gode krefter hadde samarbeida og til sist nådd målet – kongressen i Stavanger i 2014.
Dei var samla for å høyra korleis ressursane som finst på Jæren kan utnyttast til å skapa enno meir aktivitet og trekka fleire reisande til regionen.
Kongressjef i Region Stavanger, Heidi Jeanette Nygård, la fram tal som viser at reisande brukar over 3000 pr. døgn.
– Det er masse upløgd mark på Jæren, både innan mat, forsking, overnatting og opplevingar har distriktet mykje å tilby. Gå saman fleire aktørar og tilby pakkar, med innhald, sa Nygård.
– Visst kan me
Det var ein stor «pakke» som til sist trekte European Poultry Conference til Stavanger i 2014. Nils Steinsland har vore ei av drivkreftene for å få det til. Men då han første gong vart kontakta av Hallvard Ween i NHO Rogaland i 2005, tykte Steinsland det høyrdest heilt sprøtt ut å få kongress med meir enn 1000 deltakarar til «vesle» Stavanger. Ween overbeviste han.
– Eg vart gripen av øyeblikkets galskap til å vera med på noko eg ikkje gjer til dagleg, fortalde Steinsland. Han allierte seg med professor i ernæring Birger Svihus, og så begynte snøballen å rulla.
– Stavanger-regionen har alt, var Steinsland sitt svar på kvifor kongressen burde leggast hit. Erfaring med store kongressar, kort veg ut i verda frå Sola flyplass, eit fagmiljø og ein unik natur å visa fram. Dessutan skaper det masse positiv energi å få kongressen hit. Då Nederland kom på banen, tårna mørke skyer seg opp i horisonten, Stavanger-delegasjonen måtte legga seg i selen for å konkurrera.
President og generalsekretær i organisasjonen vart inviterte til Rogaland, vist Lysefjorden, fekk smaka på lokal mat og sjå anlegget i Kviamarka. Dei vart imponert, Nederland trekte sitt kandidatur, i 2014 skal kongressen dansa i Stavanger.
– Me har topp moderne fasilitetar, eit miljø som er bra for eggproduksjon, salmonellafrie egg, dyktige produsentar, men me kan godt vera litt meir stolte av det me driv med. Det gjeld å seia som Obama: Yes we can, sa ein inspirert Nils Steinsland og fekk rungande applaus frå salen.
Hentet fra jbl.no