Over 100 millioner i utviklingskostnad
Kjønnssortering i rugeegget
Saken er hentet fra Fagbladet Fjørfe. Tekst: Nils Steinsland, leder av den norske avdeling i WPSA
Bare i Tyskland er det de siste årene brukt mer enn NOK 100 millioner til utvikling av en metode som kan påvise kjønnet tidlig i rugeprosessen. En rekke forskningsinstitusjoner og produktutviklere fra industrien verden over jobber på høygir med dette, men en akseptabel løsning lar vente på seg. Derfor utsetter også flere land å innføre forbud mot avliving av hanekyllingene.
Høy ressursutnyttelse takket være målrettet avl
Rundt denne tematikken må en ikke glemme de framgangene fjørfeavlen har gitt oss over tid. Siden midten av forrige århundre har det vært en spesialisering i separate avlslinjer for egg- og kjøttproduksjon. Samtidig har fôrutnyttelsen blitt stadig forbedret for begge produksjonsretningene, med det resultat at enorme mengder korn, soya og drikkevann spares i produksjonen av egg og fjørfekjøtt over hele verden, og klimaskadelige utslipp reduseres betydelig. I tillegg til at det har muliggjort å produsere høyverdige proteinrike matvarer til forbrukervennlige priser under moderne bærekraftige og klimabeskyttende forhold. Som kjent får dette stadig større oppmerksomhet i den globale klimadebatten.
Avl med verpehøner har fulgt et spesialisert avlsprogram i over 70 år for å avle robuste høner. Til dette formålet velges avlslinjer basert på blant annet fôrutnyttelse, eggproduksjon og eggkvalitet, men også velferdskriterier som å unngå uønsket adferd som fjørplukking og kannibalisme, eller å stimulere til redesøkning for å muliggjøre produksjon med frittgående høner.
Fôrforbruket per kilo egg har blitt redusert med 25 % de siste tiårene. Mengden fôr som på denne måten årlig spares over hele verden, tilsvarer omtrent dyrkingsområdet for 8 millioner hektar korn (hvete, mais, soya). Moderne fjørfeavl gir dermed kontinuerlig et positivt bidrag til å forbedre CO₂-fotavtrykket til eggproduksjonen.
Les hele artikkelen her: Over 100 millioner I UTVIKLINGSKOSTNAD kjønnssortering i rugeegget (pdf)
Fugleinfluensasmitten: Høyere skuldre på hønsegårdene
Saken er hentet fra aftenbladet.no Tekst: Elisabeth Bie Foto: Fredrik Refvem
Fjørfelagets leder Tone Steinsland på Bryne har panikk for å få smitten inn i sin fjørfebestand, men er godt forberedt på fugleinfluensaen som fredag ble oppdaget i Norge.
Dette er fugleinfluensa
- Fugleinfluensa er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. Ved nærkontakt med smittet fugl har det også i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.
- Når hønsefugl smittes av influensavirus fra ville fugler, kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som er nær 100 prosent dødelig for hønsefuglene.
- Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker i høypatogen form, ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Av 18 tilfeller hadde seks dødelig utgang. Genetiske analyser viste at smitten kom fra et utbrudd av dødelig fugleinfluensa i Hongkongs hønsebestander.
- I perioden 2003–2006 spredte nære slektninger av viruset seg til deler av Asia og Afrika, der det forårsaket større eller mindre utbrudd hos fugl, og noen steder sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker.
Kilde: fhi.no
Både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet (FHI) sa fredag at de vurderte smitterisikoen til mennesker som svært lav.
Fredag bekreftet Mattilsynet at det var funnet fugleinfluensa i en viltlevende kortnebbgås, som ble funnet død i Sandnes. Dette var første gang den fryktede fugleinfluensaen var påvist i Norge, og det i den alvorlige, høypatogene formen.
For Tone Steinsland (42), som både driver gård og er leder i Rogaland Fjørfelag og nestleder i Norsk Fjørfelag var dette en svært ubehagelig nyhet. Men ikke så overraskende.
– Faren for fugleinfluensa har vi vært klar over i årevis, og i det siste har vi jo fått med oss nyhetene om at den har herjet i andre europeiske land. Siden trekkfugler verken trenger pass eller smittetester for å krysse landegrenser, er det ikke så rart at smitten også har flydd inn over Norge.
Men fugleinfluensa er heller ikke den eneste smitten vi som driver med fjærfe må være påpasselige mot. Alle de viktigste tiltakene mot å få smitte inn i norske fjærfebestander er satt i verk og blitt rutine for lenge siden. Derfor har vi også greid å holde salmonellasmitte ute. Men uansett var det nok mange i bransjen som fikk ekstra høye skuldre da nyheten kom, sier hun.
– Ikke få panikk, få hønsene inn
Fredag skjedde ikke annet enn at bransjen ble kalt inn til et beredskapsmøte med Mattilsynet.
– Ikke få panikk, ikke spre frykt, men pass ekstra godt på. Og få alle hønsene inn under tak, var hovedbudskapet fra det møtet, sier Steinsland.
Rogaland fylke står for rundt 30 prosent av egg- og fjørfeproduksjonen i Norge, og aller størst er produksjonen i jærkommunene Klepp, Time og Hå, i tillegg til Finnøy.
Fugleinfluensa i Rogaland: − Fikk vondt i magen
Saken er hentet fra vg.no. Tekst: Sven Arne Buggeland og Roy Kvatningen
Mattilsynet bekrefter funn av fugleinfluensa i en viltlevende kortnebbgås i Sandnes: – Det er den store skrekken, sier lederen i Rogaland Fjørfelag.
Fugleinfluensaen som har spredt seg i Europa de siste ukene, er ankommet Norge. Det bekreftes av en prøve Veterinærinstituttet har gjort av kortnebbgåsen som ble funnet død i Sandnes i Rogaland.
– Det viktigste nå er å sikre at vi ikke får smitte inn hos produksjonsdyrene våre, sier seniorrådgiver i seksjon dyrehelse i Mattilsynet, Ole-Herman Tronerud, til VG.
For å verne norske besetninger mot smitte, må gårder i det som blir definert som høyrisikosone sørge for at alle produksjonsdyr plasseres under tette tak.
Tronerud regner med at denne sonen vil omfatte kystkommunene fra Rogaland til Østfold, for å verne fjørfe mot den luftbårne sykdommen.
– Den store skrekken
Nyheten spredte seg blant egg- og kyllingprodusenter i går kveld.
– Jeg fikk veldig vondt i magen. For alle som driver med fjørfe, er fugleinfluensa den store skrekken, sier nestleder Tone Steinsland (42) i Norsk Fjørfelag.
Hun er leder i fylkeslaget og tredjegenerasjon som driver rugeri og oppdrett av verpehøns på familiegården utenfor Bryne på Jæren.
Hos Steinsland & co. klekkes over fem millioner kyllinger i året.
– Vi er glad for at fugleinfluensa er avdekket, beredskap iverksatt og portforbud innført. Nå tar vi arbeidet med biosikkerhet ett hakk høyere.
Les hele artikkelen: Fugleinfluensa i Rogaland: − Fikk vondt i magen (vg.no)
Me har ete 43 millionar fleire egg under pandemien
Saka er henta frå NRK.no. Foto: Anna Sørmarken Vestly / NRK. Tekst: Mari Rollag Evensen, Anna Sørmarken Vestly, Frida Ripland Moberg, Hilde Torgersen
TIME (NRK): Forbruket av egg har gått kraftig opp i koronaåret 2020. Norsk Fjørfelag jublar, og meir tid på kjøkkenet kan vere forklaringa.
– Me har bakt mykje meir. I ei vanskeleg koronatid, har me søkt etter noko å kose oss med litt ekstra, som brownies, cookies og gjærbakst, seier råvareansvarleg i Matprat, Bjørn Tore Teigen.
Me har og brukt meir tid på å koke egg til frukost, og lage omelett til lunsj.
Fredag 9. oktober er verdas eggdag. Den blir markert i 80 land over heile verda.
Tal frå daglegvarehandelen, syner at butikkane i Noreg har seld 43 millionar fleire egg i år, samanlikna med i fjor. Ei utrekning NRK har gjort, syner at det er åtte fleire egg per innbyggjar.
Meir tid på kjøkenet til kvardags
– Folk har prioritert å ha frukostegget kvar dag, og ikkje berre i helgene, seier Tone Steinsland, som er nestleiar i Norsk Fjørfelag.
På garden hennar i Rogland, har dei eit rugeri for kyllingar som veks opp til å bli verpehøns. Alle verpehøns i heile Noreg blir klekka i Time kommune, og blir sende til eggprodusentar rundt om i landet.
– Eg synest det er stas å vere med å sikre det norske folk egg, og eg synest det er stas at egg står sentralt når folk skal kose seg.
Les heile artikkelen: Me har ete 43 millionar fleire egg under pandemien (nrk.no)
Mange av de yngre nå har gått til anskaffelse av gule fotballtrøyer.
På Bryne høster de mirakler
Saken er hentet fra Vårt Felleskjøp. Tekst og foto: Bethi Dirdal Jåtun.
Lite ante Bryne fotballklubb at de fem år etter utformingen av visjonen «Så. Dyrke. Høste.», skulle høste intet mindre enn et mirakel.Ingen har vært i tvil om Erling Braut Hålands talent. Det skinte tydelig igjennom allerede fra han var liten gutt, men at han skulle bli en verdensstjerne nærmest over natten, var det nok ingen som hadde tenkt, i alle fall ikke sagt høyt. Gutten fra Bryne har scoret flere mål i Champions League denne sesongen enn alle spillerne i Barcelona til sammen. Det er et mirakel i seg selv!
VIKTIG SAMFUNNSAKTØR
– Plutselig har vi skapt en verdensstjerne. Dette er ikke akkurat noe vi er vant med, smiler Nils Steinsland, bonde og styreleder i fotballklubben på Jæren, som han som ti-åring begynte å følge fra tribuneplass. I 2010 takket han ja til styreplass og ble nestleder. Tre år etter velges han til styreleder i klubben.
Steinsland er opptatt av Bryne FK som en viktig samfunnsaktør på Jæren, akkurat det engasjerer ham, i tillegg til det sportslige, selvsagt. Til daglig driver han rugeri og oppdrett av verpehøner sammen med ektefellen, datteren og svigersønnen. Gården ligger drøye fem minutters kjøretur fra Bryne stadion, der Vårt Felleskjøp møter ham i klubbhuset like før A-laget skal i gang med dagens trening og fotball-SFOen i innendørshallen ved siden av er i ferd med å avrunde.
Bryne FK.
GANSKE UVIRKELIG
– Erling er en stor inspirasjon for oss alle, ikke bare for spillerne, der mange av de yngre nå har gått til anskaffelse av gule fotballtrøyer (red. anm.: Fargen til Dortmund, Hålands lag), smiler Steinsland. Han er veldig glad for at den nybeslåtte verdensstjerna fra Jæren fronter hjemplassen og fotballklubben.
– Da Erling gikk til RB Salzburg, var planen at første halvdel av sesongen nærmest bare skulle gå til akklimatisering og tilvenning, med skikkelig satsing først neste sesong. Men etter 16 mål og 6 assists på 14 seriekamper for RB Salzburg, ble det plutselig Dortmund, og nå har Erling fått stjernestatus i internasjonal fotball. Det hele er ganske uvirkelig.
– Har du selv vært på kamp og sett Erling og Dortmund?
– Nei, men jeg skal!
LANDBRUKET EN DEL AV IDENTITETEN
For fem år siden besluttet styret i Bryne FK, med styreleder Steinsland i spissen, at de ville se nærmere på visjonen til klubben.
– Vi har alltid hatt en relasjon til landbruket. Om du går tilbake til 80-tallet, til Brynes virkelige storhetstid, så var det bøndene mot byen, et bilde klubben alltid har levd godt med. Dette handler om identitet. B-gjengen, supporterne til Bryne, er for eksempel stolte over å bli kalt bøndene fra Jæren. Vi ville derfor ha med oss landbruket inn i fundamentet vårt, i retningen og visjonen, som er: «Så. Dyrke. Høste.»
Som i landbruket, står også Bryne FK midt oppi langsiktige prosesser, påpeker han.
– Vi må være nøyaktige, tålmodige og kreative. Innhøstingen blir ikke alltid som håpet, men så kommer et nytt år der vi kanskje må gjøre ting litt annerledes. Før eller siden høster du det du håper å høste, fastslår Steinsland, som legger til at de benyttet det lokale reklamebyrået Glødefisk som samtalepartner, noe de er godt fornøyd med.
SÅR I BREDDEN
Når det kommer til såingen, er Bryne FK opptatt av å så fotballglede.
– Vi snakker først og fremst om å så i bredden. Målet er å få så mange som mulig til å drive med fotball og trives med det, sier Steinsland.
Såingen går også på holdninger, fortsetter han. På det å være inkluderende, ikke mobbe andre og å skape et godt sosialt miljø både på og utenfor banen.
– Det gjelder også på tribunen, på treninger og i alle kamper i alle årsklasser. For oss er det viktig at glede og entusiasme ligger i bunn.
Bryne FK ønsker også å dyrke talentene. Det betyr ikke nødvendigvis talenter på størrelse med Erling Braut Håland, men å finne den enkeltes talent.
DET SPIRER OG GROR
Brynes A-lag har hatt bedre tider. Når sesongen kjøres opp andre påskedag starter Jærens eget fotballag i Post Nor-ligaen, på nivå tre, og spiller sin første kamp mot EIK i Egersund.
– Vi er alltid optimister på denne tiden, smiler styrelederen lunt og forteller at de har mye på gang når det gjelder rekrutteringen. Det spirer og gror veldig godt i de fleste aldersklasser, både for gutter og jenter.
– Fra 2010 og fram til nå har vi levert 22 landslagsspillere i aldersbestemte klasser, gutter og jenter. Ingen klubber på vårt nivå kan vise til noe liknende, opplyser Steinsland stolt. Han mener de vil få flere topper jo bredere de sår og dyrker.
FLERE MIRAKLER
– Erling Braut Håland er det ultimate miraklet, men et mirakel for oss kan også være andre ting. Det gjelder å være oppmerksomme på de små miraklene også, påpeker Steinsland.
– Noen gjør en veldig god jobb i forhold til spillerutvikling. Vi har derfor bevisst opprettholdt satsingen på dette feltet, fastslår styrelederen i Bryne FK, som avslutter med et lengre sitat fra boka «Mirakelet på Jæren», skrevet av Ole J. Askeland. Det dreier seg om forholdet Bryne – Viking, et forhold som ikke minst viser både Bryne FKs mentalitet og identitet:
«By mot land.
Sentrum mot periferi.
Service mot primærnæring.
Riggselskap mot småbruk.
Breiavatnet mot Mølledammen.
Kielland mot Garborg.
Katedral mot bedehus.
Lysløype mot melkebar.
Trange bygater mot det åpne jærrommet.
Borgervæpning mot bondehær.
En følelse av overlegenhet. En følelse av underlegenhet.
B-GJENGEN HAR SÅ AVGJORT FORSTÅTT DET NÅR DE STEMMER I:
«Me æ´ bønna frå Jæren!
Ska du kjøba potet.
Me har dyrka og hausta,
Kom så ska du få sjå!»
Ønsker bedre kontroll: Tone Steinsland mener at en differensiert omsetningsavgift vil være et positivt verktøy for eggnæringen. Hun tror det vil gi bedre kontroll over nyetableringer. Foto: Bothild Å. Nordsletten.
Vil kontrollere nyetableringer med differensiert omsetningsavgift
Omsetningsrådet vurderer å innføre differensiert omsetningsavgift for å sikre kontroll på nyetablering. Dette er et kjærkomment forslag for eggnæringen, kom det frem på årsmøtet i Rogaland Fjørfelag nylig.– En todelt, eller differensiert omset-ningsavgift vil være et positivt verktøy for eggnæringen, sier Tone Steinsland. Hun er medeier i familieselskapet Steinsland & Co, som driver rugeri og oppdrett av kyllinger til verpehøner. Steinsland er også nestleder i Norsk Fjørfelag og styremedlem i Nortura. Differensiert omsetningsavgift har blitt foreslått som et nytt produksjonsregulerende verktøy. I praksis vil dette bety at en høyere omsetningsavgift vil tre i kraft når det er det er, eller er prog-nosert, overproduksjon av den aktuelle husdyrproduksjonen. Produsenter som etablerer seg, og produsenter som ut-vider produksjonen i et overskuddsmar-ked, vil få en høyere omsetningsavgift frem til markedet er i balanse.Gjennomgang av markedsordningene På oppdrag fra Stortinget, er det igangs-att en omfattende gjennomgang av mar-kedsordningene. Utredningsarbeidet har vært gjennomført i arbeidsgrupper med representanter i og utenfor landbruks-sektoren. Omsetningsrådet ga arbeids-gruppa for kjøtt og egg mandat om at de skulle vurdere nye produksjonsregu-lerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene. Bort-fall av muligheten til å regulere marke-det med eksport, gjør innføring av nye produksjonsregulerende tiltak aktuelt. Differensiert omsetningsavgift er et nytt tiltak, og også det eneste forslaget til nytt verktøy som gruppa har foreslått. Trolig vil det ikke kreve endring i forskrift for å få innført ordningen. Arbeidsgruppa påpeker at bestemmelsene må utfor-mes på en slik måte at de ikke rammer gårdsoverdragelser.Svingende eggmarked
Prior hadde i sin tid en fungerende ord-ning som sørget for god balanse i mar-kedet. Markedssituasjonen for eggpro-duksjonen har vært krevende de siste 20 årene, etter at ordningen til Prior falt bort. Ifølge Steinsland er en av hoved-årsakene at nyetableringer har skjedd i et raskere tempo enn forbruksveksten i sluttmarkedet. Steinsland mener at der-som differensiert omsetningsavgift blir innført, vil dette være noe alle involverte vil være tjent med. – Slik markedet er nå, stanger vi for ofte i taket, sier hun. – Vi må våge å si at de verktøyene som er igjen i dag, ikke er optimale. Det er vanskelig å regulere markedet slik det er tenkt. Jeg ønsker selvsagt flere nye kol-legaer, men når det er fullt på markedet må vi stoppe produksjonsøkningen, og med det også nyetableringen. Overpro-duksjon over lang tid setter selve regule-ringen i fare. I et klimaperspektiv er det lite gunstig at vi ikke får utnyttet produk-sjonskapasiteten optimalt fordi en må regulere bort overproduksjonen. Steinsland sier at næringa må være langsiktig og bærekraftig. For å oppnå dette må næringa handle i riktig rekke-følge.Les hele artikkel som .pdf
Fra venstre stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, Eli Nessa, daglig leder Urban Sjøfront, Tone Steinsland og fylkesordfører Marianne Chesak. Foto: Torstein Tvedt Solberg. Tekst: Tone Steinsland, NFL/RFL & Marianne Olssøn, Hovelsrud Gard.
Politikarprogram på Gladmat: Fjørfenæringa godt representert
På Gladmat var det lagt opp til eit spennande politikarprogram i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger. Tone Steinsland, nestleiar i Norsk Fjørfelag, innleia fyrste del av programmet i lag med Marit Epletveit leiar i Rogaland Bondelag og Marianne Olssøn, medlem i Norsk Fjørfelag og eigar av Hovelsrud Gard. Dei var tildelt i underkant av 10 minutt kvar til å gje sine synspunkt på: «Kven sett premissane for matproduksjonen vår»?Tone innleia med å understreka at ho som nestleiar i Norsk Fjørfelag, skal bera stemma til alle norske fjørfeprodusentar, uavhengig av produksjonsform og varemottakar. Ho gjekk rett på sak og var tydeleg på at norsk matproduksjon er ei politisk næring, og at det er dei som politikarar som sett dei viktigaste premissane for norsk matproduksjon.Dyrevelferd – eit viktig fundament
Forbruket av kvitt kjøt og egg har hatt solid vekst dei siste 10-åra. Alt tyder på at dette forbruket vil fortsetja å auka både i Noreg og globalt. Kylling og egg smakar godt, det er sunt, og fjørfe har eit lågt klimaavtrykk sett opp mot anna animalsk matproduksjon. Trass i dette, opplever næringa stort press i frå nokre grupperingar i samfunnet som ønskjer å leggja band på fjørfeproduksjonen, inkludert nokre av dei politiske partia. Ho viste til at nokon spekulerer i kor godt dyrevelferda er ivareteken, medan andre spekulerer i om fjørfe har rett plass i landbruket, sidan fjørfe et kraftfôr og ikkje gras.
Tone understreka at fjørfenæringa likt resten av landbruket forheld seg til eit strengt regelverk. Allereie i 1974 vart dyrevernlova innført i Noreg, ho meinar at denne lova er eit godt eksempel på eit framtidsretta politisk vedtak som alle bør væra stolte av. Dyrevernlova gjorde nemleg at norsk fjørfenæringa tidleg stakk i frå utlandet på fleire område. Ho sa vidare at me har, og skal ha eit stort fokus på dyrevelferd, men at det må væra styresmaktene, basert på forsking og fakta, som bestemmer kva som er god dyrevelferd. Ho åtvara at dei alle burde merke seg at me er inne på eit skummelt spor. I løpet av dei siste åra kan me visa til fleire eksempel på at det har vore aktivistgruppene og matvarekjedene som har fått bestemma kva som er «god dyrevelferd». Desse grupperingane bør sjølvsagt få ta del i debatten om kva som er god dyrevelferd, men Tone var tydeleg på dei åleine ikkje bør få ha definisjonsmakta. Ho etterlyste at politikarar kom sterkare på banen, og sa at landbruket treng tydelege landbrukspolitiske stemmer uavhengig av partitilhøyringhet.Marknadsbalanse – ein nødvendighet
«De bør alle gå høgt på banen å jobba for å løysa utfordringane knytt til overproduksjon. Det er ugreit å produsera meir mat enn det me har behov for. Det er ikkje bærekraftig, det er ikkje bra for klima, og det er ikkje bra for omdømmet til landbruket. I tillegg tapar bøndene så det svir på dette!» sa Tone.
Ho forklarte vidare at eggnæringa lenge har etterlyst at dei må få eit nytt verktøy i verktøykassen for å klara regulera eggmarknaden. Ho viste til at næringa over lang tid har diskutert dette med fleire sentrale politikarar. Deretter fridde ho til publikum og sa at det hadde vore stas om ein samla Rogalandsbenk kunne fronta at ein jo før jo heller må få eit verktøy som gjer at me får ei marknadsbalanseringsordning som verkar skikkeleg for alle partar, både forbrukarane og bøndene. Ho understreka at Rogalandsbenken og andre landbruksengasjerte politikarar no har ein gyllen sjanse til å stilla seg bak det forslaget som arbeidsgruppa i Omsetningsrådet har fremma, nemleg todelt omsetningsavgift på egg i periodar med overproduksjon.Les hele artikkel som .pdf
Fra National Poultry Newspaper og Dansk Erhvervs Fjerkræ. Oversatt av Nils Steinsland. Foto: MatPrat.
Ny forskning: Egg inneholder 82% av det daglig D-vitaminbehovet
Vitamin D-mangel er vanlig i Australia, der nesten en fjerdedel av alle voksne har en mild eller moderat mangel.
Den nyeste forskning fra Australian Eggs viser at det de betegner som en standard servering av egg (to egg à 60 g) utgjør en betydelig andel av det anbefalte inntak av vitamin D. Noe som viser at egg er en av de naturlige kilder med det høyeste innhold av vitamin D.
Det daglige eggforbruket i Australia har økt til 17 mill. egg per dag, eller 245 egg per person/år. Dette kommer som en direkte følge av at en har brukt nyere forskning til å dokumentere den ernæringsmessige gevinsten som ligger i det unike egget.
Mangelen på D-vitamin blir mer enn fordoblet om vinteren. Australian Health Survey viser at 36% av befolkningen mangler D-vitamin om vinteren og 14% om sommeren.
Mange australiere er raske med å ty til kosttilskudd, og nesten halvparten av alle australiere sier at de spiser vitaminer og kosttilskudd. Med de høye prisene på kosttilskudd, og skepsisen til om disse er sunne, er det mange eksperter som heller framhever å bruke naturlige matvarer som kilde når det er mulig. En standard servering av egg inneholder 82% av det anbefalte daglige inntak, og derfor er egg nå foretrukket valg for de som vurderer kosttilskudd for å øke sitt D-vitamin nivå i vinterhalvåret.Den australske legen Dr. Ginni Mansberg sier: «Australierne velger uten betenkelighet oftere enn noensinne å gå for et brett med egg. I bare ett egg er det 11 forskjellige vitaminer og næringsstoffer pakket inn i kun 300 KJ. I vanlig australsk kosthold er det vanskelig å få i seg mer enn 5 til 10% av vitamin D-behovet fordi det ikke er vanlig å berike matvarene med vitamin D-tilsetting. Denne nye kunnskapen kan bli en dramatisk endring for dem som lider av vitamin D-mangel».D-vitamin er viktig for et effektivt opptak av kalsium, noe som betyr mye både for å holde et sterkt skjelett og muskelfunksjonene. Alvorlig mangel på vitamin D kan ha store helsemessige konse-kvenser, og er knyttet alvorlige tilstander som benskjørhet, diabetes og multippel sklerose.«Egg kan bidra til å holde et høyt vitamin D-nivå, opprettholde en sterk benbygning og gode tenner, samt redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer» sier Dr. Mansberg og fortsetter: «Egg er svært næringsrikt og bør inkluderes daglig i et sundt og balansert kosthold».Les artikkel som .pdf
Ein klippar av ein bonde
Saken er hentet fra Bondevennen
Han er student i Alvdal, saueklippar over alt, bondelagsleiar i Lund og komande bonde på Sætra. Ikkje så rart at Nils Ørjan Hamre kjempa om tittelen Superbonden på NRK.
Sjur Håland
Foreldra er på vinterferie. Nils Ørjan Hamre styrer garden og dagane på Sætra gard i Hovsherad i Lund som han sjølv vil nokre dagar. Det betyr at 21-åringen står opp i femtida, tar runden i kufjøset, kontrollerer at fôringa skjer som planlagt og at mjølkeroboten sviv som han skal. Resten av stellearbeidet tar drengen frå Polen, Andrzej Ratkowski, seg av.
Kvit tornado
Så fyller han den kvite varebilen med klippemaskin, tilhøyrande utstyr og ei røys med brødskiver, før han freser av garde som ein kvit tornado på snødekte vegar mellom gardsbruk i distriktet for å klippa sauer. Også med klippinga går det unna, med 20-25 dyr i timen. Når Bondevennen møter han midt på dagen, kjem han fykande frå Sira, der han har klipt ulla av 55 sauer.
– Seinare i dag skal eg klippa 17 til nede i bygda. Innimellom, før eg reiser heim, er eg innom hjå farmor på Moi og et middag. Heilt perfekt, seier han, med smilet som var blant kjenneteikna til den unge bonden, då han i 2016 deltok i NRKserien Superbonden.
I haust hadde han fleire klippeoppdrag i Østerdalen. Han har vore i Skottland og på New Zealand og klipt sauer. Neste månad skal han til Nord-Østerdal og klippa meir sauer. Regulert arbeidstid med tilhøyrande stemplingsur er ikkje ein del av arbeidslivet til Nils Ørjan, som klipper mellom 50-150 dyr per dag nå på vinteren.
– Nei, det blir lange dagar. Eg plar ofte vere heime i sju-åtte-tida om kvelden.
Fjellgard
Garden Sætra i Hovsherad er på nær 1200 dekar og eit av dei høgastliggande mjølkebruka i Rogaland. I tillegg til mjølkeproduksjon på 250.000 liter, driv familien med rugeeggproduksjon basert på 7.500 høner. Sauer høyrer naturleg til på garden. Talet på vinterfôra er 100. Til garden høyrer kring 125 dekar dyrka. Det betyr at dei baserer drifta på ein del leigejord. I tillegg har mora, Tanja, 7.500 høner i rugeggproduksjon og 60 vinterfôra sauer på garden hennar på Hamre i Moi.
– Me planlegg meir dyrking til våren. Målet er å hausta stadig meir av vinterfôret på eige areal. Det er jo greitt å ha det meste sjølv, seier han.
Nils Ørjan Tunheim er nummer fem i ein søskenflokk på sju. Foreldra, Tanja Tunheim Hamre og Svein Arne Hamre, er godt kjente i landbruksmiljøet i Rogaland. Den travle, komande bonden, har ikkje blitt skræmd av bondelivet gjennom oppveksten. Snarare tvert i mot.
– Kva i all verda er det du har fått inn med morsmjølka?
– Det er ikkje godt å vite. Nei, det kan eg ikkje svara på.
9.500 sauefeller
Saueklippinga har i alle fall gått i arv. Ein sterk rygg, likeeins. Det er mange år sidan faren la vekk klippemaskinen, så Nils Ørjan har opparbeidd sin kundekrets på eiga hand. Klippinga har han lært på fleire klippekurs gjennom Nortura, der Stian Espedal har stått i spissen. Børge Høiland, Onar Lima og Jens Olav Leira er blant dei dyktige instruktørane han har hatt. Dei er to unge bønder som nå reiser rundt, hovudsakleg i Sør-Rogaland. Eit distrikt med 55.000 sauer. Nils Ørjan, som i fjor klipte 9.500 sauer, er ikkje særleg storvaksen. Teknikk er viktigare enn rå kraft når 200 sauer på det meste skal klippast til dagen. Kaffi og ein fagprat om sau med bonden på garden, høyrer med.
– Denne vinteren er gjerne fôrsituasjonen eitt tema, men folk er ved godt mot. Dei gler seg over å få klipt sauene og ser fram til lemming og ein ny sesong, seier Nils Ørjan.
– Likar du dyra best, eller er det maskinane som lokkar ved bondeyrket?
– Det er dyra, sjølv om det er kjekt å sitja på traktoren, seier femtemann i søskenflokken, som blir den som skal ta stafettpinnen vidare. Han har førebudd seg godt. Når skuleringa er ferdig, kan Nils Ørjan syna til ei femårig landbruksutdanning.
Alvdal-student
Agronomtittelen fekk han etter tre år på Lyngdal vidaregåande skule. Dei to første åra gjekk han Naturbruk, før han supplerte med Agronomlinja tredje året.
– Så vart det til at eg supplerte med litt til, seier han.
Åstaden for tilleggsutdanninga vart Alvdal i Østerdalen i Hedmark. Storsteigen videregående skole, er eigd av Fagskolen Innlandet og har ei utdanning som heiter Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket. Faget tar han saman med 17 medstudentar på deltid over to år.
– Skulen er basert på samlingar, kring tre dagar per månad. Dermed har eg høve til å kombinera skulen med saueklipping og jobbing på sauebruk, både i Gudbrandsdalen og heime.
Etter ferdig utdanning får han tittelen agroteknikar med undertittel Grovfôrbasert husdyrproduksjon. Han kan dermed få arbeid som til dømes rådgjevar.
– Det viktigaste er at utdanninga har relevans for mitt framtidsyrke. Eg har lært mykje. Miljøet er godt, lærarane proppar oss med relevant kunnskap og interessa for faget blant medstudentane er med på å løfta engasjementet og kunnskapsnivået. Eg gler meg til kvar samling, og alt det sosiale som høyrer med som bonus.
Emna på samlingane er økonomi, plantelære og husdyr. Storteigen er einaste naturbruksskulen i landet med aktiv seterdrift.
– Vinterstid har me kunna konsentrere oss om husdyrfaga og økonomi, medan me har vore ein del på fjellet på setra til skulen, som ligg i Folldal, og studert plantelivet, 930 meter over havet. Enormt interessant og lærerikt, slår han fast.
Sauehus blir hovudoppgåve
I juni er Nils Ørjan ferdig med skulegangen. Utover våren står fire samlingar att saman med hovudoppgåva. Fleire av studentane vel temaet gardsoverdraging, medan Nils Ørjan peikar på ein eldre, raudmåla driftsbygning i tunet, som illustrerer kva hans hovudoppgåve går ut på.
– Oppgåva handlar om vegen vidare mot nytt sauehus. Byggløysingar og finansiering er blant det eg skal drøfta og rekna på i oppgåva. Dette blir svært konkret, og eg håpar og trur at det heile vil enda med eit nytt sauehus på garden ein gong.
Talet på vinterfôra treng ikkje plent aukast, understrekar han. Men han vil at dyra skal få eit moderne hus, og at dyra, saman med sauene til naboane, skal utnytta utmarksbeita og fjellet enda betre enn i dag.
– Det er berre å kikka ut, seier han, og peikar ut på landskapet gjennom kjøkkenvindauga.
– Landskapet gror att. Me må ha beitedyr, fastslår han.
– Med mykje kunnskap innabords har du vel mange idear om ting på garden som bør endrast på?
– Ja, men først må eg sleppa til, ler han. – Avlingsnivået er bra her på garden, foreldra mine er dyktige bønder. Men klimaet er utfordrande med store nedbørsmengder og fleire blaute myrer.
Beitelandet Norge
– Klimaendringar, kritikk av raudt kjøt og overproduksjon er tema i samfunnsdebatten for tida. Kva tenkjer du, som er på full fart inn i yrket, om framtida?
– Landbruket må bu seg på både endringar og motstand. Det er ikkje alle endringar som er så galne heller. Å ta garden sine eigne ressursar og produksjonsmoglegheiter i bruk, er eit godt utgangspunkt. Så må me ikkje gløyme at Norge importerer langt meir mat enn me produserer. Sjølvforsyningsgrad en er alt anna enn god her i landet.
Nils Ørjan held fram at Norge er eit beiteland.
– Eg likar orda innovasjon og nytenking. Men me kan, enn så lenge, ikkje dyrke gulrøter på fjella og på myrane på Sætra. Det hadde i så fall vore ei eksotisk vare, smilar han.
Leiar Lund Bondelag
Lund Bondelag har eitt ungt styre. Leiaren for dei kring 100 medlemmane er 21-åringen Nils Ørjan Tunheim Hamre. Tre av styremedlemmane er heilt ferske, har fått tillit, og må nå arbeida med jordbruksforhandlingar, ny E39 og gjerdekonfliktane med Bane Nor.
– Fylkeslaget og nabolaga heier på oss, og me opplever å ha medlemmane i ryggen. Lurer me på noko, har me mange med lang erfaring som vil gi oss råd og hjelp, eller stilla opp. Elles er det viktig for meg at om eg står som leiar, er me eit heilt lag som arbeider saman, seier Nils Ørjan.
Meir saueklipp framover
– Kva gjer du etter ferdig utdanning?
– Håpet er å få ein månad med saueklipping i Skottland til sommaren kombinert med at eg får med meg VM i saueklipping i Frankrike.
– Etter sommaren då. Når kvardagen kjem?
– Basen blir på garden, der eg nok blir meir aktiv i drifta. Får eg plass på slakteriet som saueklipper, hadde det vore fint. Elles kjem eg til å halda fram med å reise rundt og klippe sauene til folk.
n er alt anna enn god her i landet.
Nils Ørjan held fram at Norge er eit beiteland.
– Eg likar orda innovasjon og nytenking. Men me kan, enn så lenge, ikkje dyrke gulrøter på fjella og på myrane på Sætra. Det hadde i så fall vore ei eksotisk vare, smilar han.
Leiar Lund Bondelag
Lund Bondelag har eitt ungt styre. Leiaren for dei kring 100 medlemmane er 21-åringen Nils Ørjan Tunheim Hamre. Tre av styremedlemmane er heilt ferske, har fått tillit, og må nå arbeida med jordbruksforhandlingar, ny E39 og gjerdekonfliktane med Bane Nor.
– Fylkeslaget og nabolaga heier på oss, og me opplever å ha medlemmane i ryggen. Lurer me på noko, har me mange med lang erfaring som vil gi oss råd og hjelp, eller stilla opp. Elles er det viktig for meg at om eg står som leiar, er me eit heilt lag som arbeider saman, seier Nils Ørjan.
Meir saueklipp framover
– Kva gjer du etter ferdig utdanning?
– Håpet er å få ein månad med saueklipping i Skottland til sommaren kombinert med at eg får med meg VM i saueklipping i Frankrike.
– Etter sommaren då. Når kvardagen kjem?
– Basen blir på garden, der eg nok blir meir aktiv i drifta. Får eg plass på slakteriet som saueklipper, hadde det vore fint. Elles kjem eg til å halda fram med å reise rundt og klippe sauene til folk.
Saken er hentet fra Bondevennen[vc_single_image image=»37170″ img_size=»large» add_caption=»yes»]
Etterlyser politisk forståelse for regulering
Nestleder Tone Steinsland i Norsk Fjørfelag etterlyser nye virkemidler for å få bukt med den stadig økende overproduksjonen av egg.
Bondebladets journalist Anders Sandbu intervjuer Tone Steinsland, nestleder i Norsk Fjørfelag.
I dag er det overskudd eller ubalanse i samtlige produksjoner. I eggmarkedet er det ventet en overproduksjon på 2 000 tonn i 2019, ifølge Norturas siste totalmarkedsprognose. Dét er godt over en dobling bare siden 2019-prognosen per september.
Et spørsmål nå, er om den nye utkjøpsordningen for svinebønder vil bidra til å forverre situasjonen ytterligere. Ordningen handler om at svinebønder får tilbud om 16 000 kroner i tilskudd per purke om de legger ned driften.
Risikoen kan være at utkjøpsordningen fører til at svinebønder i stedet går inn i eggnæringa eller sauenæringa. Markedsregulator sier nei til nyetableringer i begge disse næringene.