Aktuelt

De etiske spørsmålene rundt avlivingen og bruken av daggamle hanekyllinger av verperase har blitt debattert i en årrekke. Tyskland og noen av de andre landene på kontinentet har også per definisjon forbudt avliving av daggamle hanekyllinger. Med dette som bakgrunn har Lohmann brukt store ressurser på finne løsninger som kan gjøre denne praksisen unødvendig.

I Noreg vert det kvart år konsumert i overkant av ein milliard egg. Slett ikkje alle veit at så godt som alle desse egga kjem frå høner som er ruga ut i Time kom-mune. Og den aller største produsenten har hovud-kvarter ein liten kilometer frå Hognestad stadion og klubbhus.

Det økologiske produsentmiljøet i Norge har alltid vært kjent for å være «på hugget» i forhold til å ta til seg ny kunnskap og nye måter å gjøre ting på. Siste uken i april dro en gruppe på 28 stykker i næringen til Nederland (NL) for en tredagers studietur med fokus på økologisk egg-produksjon.

Med nye teknikker og avlsegenskaper kan vi forvente større framgang i høneavlen de neste 20 årene, enn det vi har hatt de siste 20 årene. Enkelte har noen ganger en overdreven oppfatning av hva vi kan forvente oss fra avlen. Det er ikke slik at vi plutselig får helt andre høner fra en generasjon til en annen. Nye teknikker og inkluderingen av nye avlsegenskaper, kan derimot medføre at framgangen i sum blir betydelig.

Familien Slethei har investert og auka produksjonen i fleire omgangar. Men garden vert aldri viktigare enn fritid og lag med gode vener. Det er ein av svært få dagar med steikande sol. Arne Slethei byr på kaffi på terrassen. Ikkje lenge etter står far, Jan Erling Slethei, i døra. Jan Erling var nitten år då han mista faren. Han hjelpte mor si nokre år, før han og kona Ingvild overtok i 1971. På garden var det 12-15 kyr og seks-sju sugger. Jord hadde dei meir enn nok av, og produksjonen omfatta 10-15 dekar med gulrot.