Det ligger an til tidenes eggpåske
Tone Steinsland forteller om den store innsatsen bøndene og folk på pakkeriene gjør for at folk skal få nok egg i løpet av påsken. I år ligger det an til rekordsalg av egg på grunn av koronasituasjonen.
Se innslaget fra Distriktsnyheter Rogaland 23. mars 2021
HØYR!
Åtvarar mot svenske tilstandar
Saka er henta frå bondevennen.no Tekst: Jane Brit Sande
Masseavliving av høns i Sverige minner oss om verdien av mindre og spreidde besetningar i Noreg, meiner verpehønsprodusent Tone Steinsland.
I slutten av januar hadde Sveriges største eggprodusent, Claes Cedergren, utbrot av fugleinfluensa i produksjonen. Han er derfor i gang med å avlive 1,3 millionar verpehøner og 700 000 unghøner. Hans norske kollega, Tone Steinsland, kjenner på alvoret.
– Det gjer jo at me tenker litt ekstra på kva konsekvensar eit slikt utbrot vil få hjå oss, seier ho.
Steinsland & co. produserer kylling til verpehøner på Jæren i Rogaland. I 2006 flytta dei heile avlsbesetnigna lenger sør i fylket.
– Tanken bak det er at me kanskje kan unngå å bli like hardt råka om det skulle kome eit sjukdomsutbrot på husdyrtette Jæren. Dette er ein meir kostbar måte å driva på, men det er viktig å ta dette ansvaret, seier Steinsland.
Så langt har norske fjørfebesetningar gått klar for fugleinfluensa. Steinsland trur det er fleire faktorar som speler inn:
– Trekkfuglane sine ruter, og at produsentar er nøye og dyktige på smittevern har sitt å seie. I tillegg er kvar besetning mindre enn kva som er normalen i resten av Europa, og spreidd over heile landet, seier ho.
– Me er rigga annleis, men samstundes veit me at det ikkje er mogleg å sikra seg 100 prosent. I Noreg er konsesjonsgrensa 7 500 verpehøner per gard. Det er difor stor sjanse for at dersom me skulle få eit utbrot i Noreg, vil me kunne unngå like dramatiske konsekvensar som dei no opplever i Sverige.
Likevel er det mykje lærdom å ta med seg frå utbrotet i Sverige, i følgje Steinsland.
– Eg vonar at både politikarar og landbruksorganisasjonen ser kor viktig det er å ha eggproduksjon på gardsnivå, og at me ikkje riggar oss med industriproduksjon, slik som resten av verda i stor grad har gjort. Måten me drive på er bra både for dyrehelse, dyrevelferd og for å sikre forsyninga til den norske marknaden, seier ho.
Tilfellet i Sverige vil råka tilførselen i den svenske marknaden i lang tid framover.
– Det kjem dei til å merke dei neste seks til tolv månadane – minst. Me er sjølvforsynte på egg her i Norge. Men hadde, sei, 50 prosent av egga kome frå Sverige hadde dette råka oss også, seier Steinsland.
Les artikkelen på nasjonen.no: HØYR! Åtvarar mot svenske tilstandar
Over 100 millioner i utviklingskostnad
Kjønnssortering i rugeegget
Saken er hentet fra Fagbladet Fjørfe. Tekst: Nils Steinsland, leder av den norske avdeling i WPSA
Bare i Tyskland er det de siste årene brukt mer enn NOK 100 millioner til utvikling av en metode som kan påvise kjønnet tidlig i rugeprosessen. En rekke forskningsinstitusjoner og produktutviklere fra industrien verden over jobber på høygir med dette, men en akseptabel løsning lar vente på seg. Derfor utsetter også flere land å innføre forbud mot avliving av hanekyllingene.
Høy ressursutnyttelse takket være målrettet avl
Rundt denne tematikken må en ikke glemme de framgangene fjørfeavlen har gitt oss over tid. Siden midten av forrige århundre har det vært en spesialisering i separate avlslinjer for egg- og kjøttproduksjon. Samtidig har fôrutnyttelsen blitt stadig forbedret for begge produksjonsretningene, med det resultat at enorme mengder korn, soya og drikkevann spares i produksjonen av egg og fjørfekjøtt over hele verden, og klimaskadelige utslipp reduseres betydelig. I tillegg til at det har muliggjort å produsere høyverdige proteinrike matvarer til forbrukervennlige priser under moderne bærekraftige og klimabeskyttende forhold. Som kjent får dette stadig større oppmerksomhet i den globale klimadebatten.
Avl med verpehøner har fulgt et spesialisert avlsprogram i over 70 år for å avle robuste høner. Til dette formålet velges avlslinjer basert på blant annet fôrutnyttelse, eggproduksjon og eggkvalitet, men også velferdskriterier som å unngå uønsket adferd som fjørplukking og kannibalisme, eller å stimulere til redesøkning for å muliggjøre produksjon med frittgående høner.
Fôrforbruket per kilo egg har blitt redusert med 25 % de siste tiårene. Mengden fôr som på denne måten årlig spares over hele verden, tilsvarer omtrent dyrkingsområdet for 8 millioner hektar korn (hvete, mais, soya). Moderne fjørfeavl gir dermed kontinuerlig et positivt bidrag til å forbedre CO₂-fotavtrykket til eggproduksjonen.
Les hele artikkelen her: Over 100 millioner I UTVIKLINGSKOSTNAD kjønnssortering i rugeegget (pdf)