Fugleinfluensasmitten: Høyere skuldre på hønsegårdene

Saken er hentet fra aftenbladet.no Tekst: Elisabeth Bie Foto: Fredrik Refvem

Fjørfelagets leder Tone Steinsland på Bryne har panikk for å få smitten inn i sin fjørfebestand, men er godt forberedt på fugleinfluensaen som fredag ble oppdaget i Norge.

Dette er fugleinfluensa

• Fugleinfluensa er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl. Ved nærkontakt med smittet fugl har det også i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.
• Når hønsefugl smittes av influensavirus fra ville fugler, kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som er nær 100 prosent dødelig for hønsefuglene.
• Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker i høypatogen form, ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Av 18 tilfeller hadde seks dødelig utgang. Genetiske analyser viste at smitten kom fra et utbrudd av dødelig fugleinfluensa i Hongkongs hønsebestander.
• I perioden 2003–2006 spredte nære slektninger av viruset seg til deler av Asia og Afrika, der det forårsaket større eller mindre utbrudd hos fugl, og noen steder sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker.

Kilde: fhi.no

Både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet (FHI) sa fredag at de vurderte smitterisikoen til mennesker som svært lav.

Fredag bekreftet Mattilsynet at det var funnet fugleinfluensa i en viltlevende kortnebbgås, som ble funnet død i Sandnes. Dette var første gang den fryktede fugleinfluensaen var påvist i Norge, og det i den alvorlige, høypatogene formen.

For Tone Steinsland (42), som både driver gård og er leder i Rogaland Fjørfelag og nestleder i Norsk Fjørfelag var dette en svært ubehagelig nyhet. Men ikke så overraskende.

– Faren for fugleinfluensa har vi vært klar over i årevis, og i det siste har vi jo fått med oss nyhetene om at den har herjet i andre europeiske land. Siden trekkfugler verken trenger pass eller smittetester for å krysse landegrenser, er det ikke så rart at smitten også har flydd inn over Norge.

Men fugleinfluensa er heller ikke den eneste smitten vi som driver med fjærfe må være påpasselige mot. Alle de viktigste tiltakene mot å få smitte inn i norske fjærfebestander er satt i verk og blitt rutine for lenge siden. Derfor har vi også greid å holde salmonellasmitte ute. Men uansett var det nok mange i bransjen som fikk ekstra høye skuldre da nyheten kom, sier hun.

– Ikke få panikk, få hønsene inn

Fredag skjedde ikke annet enn at bransjen ble kalt inn til et beredskapsmøte med Mattilsynet.

– Ikke få panikk, ikke spre frykt, men pass ekstra godt på. Og få alle hønsene inn under tak, var hovedbudskapet fra det møtet, sier Steinsland.

Rogaland fylke står for rundt 30 prosent av egg- og fjørfeproduksjonen i Norge, og aller størst er produksjonen i jærkommunene Klepp, Time og Hå, i tillegg til Finnøy.

Fugleinfluensa i Rogaland: − Fikk vondt i magen

Saken er hentet fra vg.no. Tekst: Sven Arne Buggeland og Roy Kvatningen 

Mattilsynet bekrefter funn av fugleinfluensa i en viltlevende kortnebbgås i Sandnes: – Det er den store skrekken, sier lederen i Rogaland Fjørfelag.

Fugleinfluensaen som har spredt seg i Europa de siste ukene, er ankommet Norge. Det bekreftes av en prøve Veterinærinstituttet har gjort av kortnebbgåsen som ble funnet død i Sandnes i Rogaland.

– Det viktigste nå er å sikre at vi ikke får smitte inn hos produksjonsdyrene våre, sier seniorrådgiver i seksjon dyrehelse i Mattilsynet, Ole-Herman Tronerud, til VG.

For å verne norske besetninger mot smitte, må gårder i det som blir definert som høyrisikosone sørge for at alle produksjonsdyr plasseres under tette tak.

Tronerud regner med at denne sonen vil omfatte kystkommunene fra Rogaland til Østfold, for å verne fjørfe mot den luftbårne sykdommen.

– Den store skrekken

Nyheten spredte seg blant egg- og kyllingprodusenter i går kveld.

– Jeg fikk veldig vondt i magen. For alle som driver med fjørfe, er fugleinfluensa den store skrekken, sier nestleder Tone Steinsland (42) i Norsk Fjørfelag.

Hun er leder i fylkeslaget og tredjegenerasjon som driver rugeri og oppdrett av verpehøns på familiegården utenfor Bryne på Jæren.

Hos Steinsland & co. klekkes over fem millioner kyllinger i året.

– Vi er glad for at fugleinfluensa er avdekket, beredskap iverksatt og portforbud innført. Nå tar vi arbeidet med biosikkerhet ett hakk høyere.

Les hele artikkelen: Fugleinfluensa i Rogaland: − Fikk vondt i magen (vg.no)

Me har ete 43 millionar fleire egg under pandemien

Saka er henta frå NRK.no. Foto: Anna Sørmarken Vestly / NRK. Tekst: Mari Rollag Evensen, Anna Sørmarken Vestly, Frida Ripland Moberg, Hilde Torgersen

TIME (NRK): Forbruket av egg har gått kraftig opp i koronaåret 2020. Norsk Fjørfelag jublar, og meir tid på kjøkkenet kan vere forklaringa.

– Me har bakt mykje meir. I ei vanskeleg koronatid, har me søkt etter noko å kose oss med litt ekstra, som brownies, cookies og gjærbakst, seier råvareansvarleg i Matprat, Bjørn Tore Teigen.

Me har og brukt meir tid på å koke egg til frukost, og lage omelett til lunsj.

Fredag 9. oktober er verdas eggdag. Den blir markert i 80 land over heile verda.

Tal frå daglegvarehandelen, syner at butikkane i Noreg har seld 43 millionar fleire egg i år, samanlikna med i fjor. Ei utrekning NRK har gjort, syner at det er åtte fleire egg per innbyggjar.

Meir tid på kjøkenet til kvardags

– Folk har prioritert å ha frukostegget kvar dag, og ikkje berre i helgene, seier Tone Steinsland, som er nestleiar i Norsk Fjørfelag.

På garden hennar i Rogland, har dei eit rugeri for kyllingar som veks opp til å bli verpehøns. Alle verpehøns i heile Noreg blir klekka i Time kommune, og blir sende til eggprodusentar rundt om i landet.

– Eg synest det er stas å vere med å sikre det norske folk egg, og eg synest det er stas at egg står sentralt når folk skal kose seg.

Les heile artikkelen: Me har ete 43 millionar fleire egg under pandemien (nrk.no)

Mange av de yngre nå har gått til anskaffelse av gule fotballtrøyer. 

På Bryne høster de mirakler

Saken er hentet fra Vårt Felleskjøp. Tekst og foto: Bethi Dirdal Jåtun. 

Lite ante Bryne fotballklubb at de fem år etter utformingen av visjonen «Så. Dyrke. Høste.», skulle høste intet mindre enn et mirakel.Ingen har vært i tvil om Erling Braut Hålands talent. Det skinte tydelig igjennom allerede fra han var liten gutt, men at han skulle bli en verdensstjerne nærmest over natten, var det nok ingen som hadde tenkt, i alle fall ikke sagt høyt. Gutten fra Bryne har scoret flere mål i Champions League denne sesongen enn alle spillerne i Barcelona til sammen. Det er et mirakel i seg selv!

VIKTIG SAMFUNNSAKTØR
– Plutselig har vi skapt en verdensstjerne. Dette er ikke akkurat noe vi er vant med, smiler Nils Steinsland, bonde og styreleder i fotballklubben på Jæren, som han som ti-åring begynte å følge fra tribuneplass. I 2010 takket han ja til styreplass og ble nestleder. Tre år etter velges han til styreleder i klubben.

Steinsland er opptatt av Bryne FK som en viktig samfunnsaktør på Jæren, akkurat det engasjerer ham, i tillegg til det sportslige, selvsagt. Til daglig driver han rugeri og oppdrett av verpehøner sammen med ektefellen, datteren og svigersønnen. Gården ligger drøye fem minutters kjøretur fra Bryne stadion, der Vårt Felleskjøp møter ham i klubbhuset like før A-laget skal i gang med dagens trening og fotball-SFOen i innendørshallen ved siden av er i ferd med å avrunde.

GANSKE UVIRKELIG
– Erling er en stor inspirasjon for oss alle, ikke bare for spillerne, der mange av de yngre nå har gått til anskaffelse av gule fotballtrøyer (red. anm.: Fargen til Dortmund, Hålands lag), smiler Steinsland. Han er veldig glad for at den nybeslåtte verdensstjerna fra Jæren fronter hjemplassen og fotballklubben.

– Da Erling gikk til RB Salzburg, var planen at første halvdel av sesongen nærmest bare skulle gå til akklimatisering og tilvenning, med skikkelig satsing først neste sesong. Men etter 16 mål og 6 assists på 14 seriekamper for RB Salzburg, ble det plutselig Dortmund, og nå har Erling fått stjernestatus i internasjonal fotball. Det hele er ganske uvirkelig.

– Har du selv vært på kamp og sett Erling og Dortmund?

– Nei, men jeg skal!

LANDBRUKET EN DEL AV IDENTITETEN
For fem år siden besluttet styret i Bryne FK, med styreleder Steinsland i spissen, at de ville se nærmere på visjonen til klubben.

– Vi har alltid hatt en relasjon til landbruket. Om du går tilbake til 80-tallet, til Brynes virkelige storhetstid, så var det bøndene mot byen, et bilde klubben alltid har levd godt med. Dette handler om identitet. B-gjengen, supporterne til Bryne, er for eksempel stolte over å bli kalt bøndene fra Jæren. Vi ville derfor ha med oss landbruket inn i fundamentet vårt, i retningen og visjonen, som er: «Så. Dyrke. Høste.»

Som i landbruket, står også Bryne FK midt oppi langsiktige prosesser, påpeker han.

– Vi må være nøyaktige, tålmodige og kreative. Innhøstingen blir ikke alltid som håpet, men så kommer et nytt år der vi kanskje må gjøre ting litt annerledes. Før eller siden høster du det du håper å høste, fastslår Steinsland, som legger til at de benyttet det lokale reklamebyrået Glødefisk som samtalepartner, noe de er godt fornøyd med.

SÅR I BREDDEN
Når det kommer til såingen, er Bryne FK opptatt av å så fotballglede.

– Vi snakker først og fremst om å så i bredden. Målet er å få så mange som mulig til å drive med fotball og trives med det, sier Steinsland.

Såingen går også på holdninger, fortsetter han. På det å være inkluderende, ikke mobbe andre og å skape et godt sosialt miljø både på og utenfor banen.

– Det gjelder også på tribunen, på treninger og i alle kamper i alle årsklasser. For oss er det viktig at glede og entusiasme ligger i bunn.

Bryne FK ønsker også å dyrke talentene. Det betyr ikke nødvendigvis talenter på størrelse med Erling Braut Håland, men å finne den enkeltes talent.

DET SPIRER OG GROR
Brynes A-lag har hatt bedre tider. Når sesongen kjøres opp andre påskedag starter Jærens eget fotballag i Post Nor-ligaen, på nivå tre, og spiller sin første kamp mot EIK i Egersund.

– Vi er alltid optimister på denne tiden, smiler styrelederen lunt og forteller at de har mye på gang når det gjelder rekrutteringen. Det spirer og gror veldig godt i de fleste aldersklasser, både for gutter og jenter.

– Fra 2010 og fram til nå har vi levert 22 landslagsspillere i aldersbestemte klasser, gutter og jenter. Ingen klubber på vårt nivå kan vise til noe liknende, opplyser Steinsland stolt. Han mener de vil få flere topper jo bredere de sår og dyrker.

FLERE MIRAKLER

– Erling Braut Håland er det ultimate miraklet, men et mirakel for oss kan også være andre ting. Det gjelder å være oppmerksomme på de små miraklene også, påpeker Steinsland.

– Noen gjør en veldig god jobb i forhold til spillerutvikling. Vi har derfor bevisst opprettholdt satsingen på dette feltet, fastslår styrelederen i Bryne FK, som avslutter med et lengre sitat fra boka «Mirakelet på Jæren», skrevet av Ole J. Askeland. Det dreier seg om forholdet Bryne – Viking, et forhold som ikke minst viser både Bryne FKs mentalitet og identitet:

«By mot land.
Sentrum mot periferi.
Service mot primærnæring.
Riggselskap mot småbruk.
Breiavatnet mot Mølledammen.
Kielland mot Garborg.
Katedral mot bedehus.
Lysløype mot melkebar.
Trange bygater mot det åpne jærrommet.
Borgervæpning mot bondehær.
En følelse av overlegenhet. En følelse av underlegenhet.

B-GJENGEN HAR SÅ AVGJORT FORSTÅTT DET NÅR DE STEMMER I:

«Me æ´ bønna frå Jæren!
Ska du kjøba potet.
Me har dyrka og hausta,
Kom så ska du få sjå!»

Les hele artikkelen som.pdf

Ønsker bedre kontroll: Tone Steinsland mener at en differensiert omsetningsavgift vil være et positivt verktøy for eggnæringen. Hun tror det vil gi bedre kontroll over nyetableringer. Foto: Bothild Å. Nordsletten.

Vil kontrollere nyetableringer med differensiert omsetningsavgift

Omsetningsrådet vurderer å innføre differensiert omsetningsavgift for å sikre kontroll på nyetablering. Dette er et kjærkomment forslag for eggnæringen, kom det frem på årsmøtet i Rogaland Fjørfelag nylig.– En todelt, eller differensiert omset-ningsavgift vil være et positivt verktøy for eggnæringen, sier Tone Steinsland. Hun er medeier i familieselskapet Steinsland & Co, som driver rugeri og oppdrett av kyllinger til verpehøner. Steinsland er også nestleder i Norsk Fjørfelag og styremedlem i Nortura. Differensiert omsetningsavgift har blitt foreslått som et nytt produksjonsregulerende verktøy. I praksis vil dette bety at en høyere omsetningsavgift vil tre i kraft når det er det er, eller er prog-nosert, overproduksjon av den aktuelle husdyrproduksjonen. Produsenter som etablerer seg, og produsenter som ut-vider produksjonen i et overskuddsmar-ked, vil få en høyere omsetningsavgift frem til markedet er i balanse.Gjennomgang av markedsordningene På oppdrag fra Stortinget, er det igangs-att en omfattende gjennomgang av mar-kedsordningene. Utredningsarbeidet har vært gjennomført i arbeidsgrupper med representanter i og utenfor landbruks-sektoren. Omsetningsrådet ga arbeids-gruppa for kjøtt og egg mandat om at de skulle vurdere nye produksjonsregu-lerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene. Bort-fall av muligheten til å regulere marke-det med eksport, gjør innføring av nye produksjonsregulerende tiltak aktuelt. Differensiert omsetningsavgift er et nytt tiltak, og også det eneste forslaget til nytt verktøy som gruppa har foreslått. Trolig vil det ikke kreve endring i forskrift for å få innført ordningen. Arbeidsgruppa påpeker at bestemmelsene må utfor-mes på en slik måte at de ikke rammer gårdsoverdragelser.Svingende eggmarked
Prior hadde i sin tid en fungerende ord-ning som sørget for god balanse i mar-kedet. Markedssituasjonen for eggpro-duksjonen har vært krevende de siste 20 årene, etter at ordningen til Prior falt bort. Ifølge Steinsland er en av hoved-årsakene at nyetableringer har skjedd i et raskere tempo enn forbruksveksten i sluttmarkedet. Steinsland mener at der-som differensiert omsetningsavgift blir innført, vil dette være noe alle involverte vil være tjent med. – Slik markedet er nå, stanger vi for ofte i taket, sier hun. – Vi må våge å si at de verktøyene som er igjen i dag, ikke er optimale. Det er vanskelig å regulere markedet slik det er tenkt. Jeg ønsker selvsagt flere nye kol-legaer, men når det er fullt på markedet må vi stoppe produksjonsøkningen, og med det også nyetableringen. Overpro-duksjon over lang tid setter selve regule-ringen i fare. I et klimaperspektiv er det lite gunstig at vi ikke får utnyttet produk-sjonskapasiteten optimalt fordi en må regulere bort overproduksjonen. Steinsland sier at næringa må være langsiktig og bærekraftig. For å oppnå dette må næringa handle i riktig rekke-følge.Les hele artikkel som .pdf

Fra venstre stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, Eli Nessa, daglig leder Urban Sjøfront, Tone Steinsland og fylkesordfører Marianne Chesak. Foto: Torstein Tvedt Solberg. Tekst: Tone Steinsland, NFL/RFL & Marianne Olssøn, Hovelsrud Gard.

Politikarprogram på Gladmat: Fjørfenæringa godt representert

På Gladmat var det lagt opp til eit spennande politikarprogram i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger. Tone Steinsland, nestleiar i Norsk Fjørfelag, innleia fyrste del av programmet i lag med Marit Epletveit leiar i Rogaland Bondelag og Marianne Olssøn, medlem i Norsk Fjørfelag og eigar av Hovelsrud Gard. Dei var tildelt i underkant av 10 minutt kvar til å gje sine synspunkt på: «Kven sett premissane for matproduksjonen vår»?Tone innleia med å understreka at ho som nestleiar i Norsk Fjørfelag, skal bera stemma til alle norske fjørfeprodusentar, uavhengig av produksjonsform og varemottakar. Ho gjekk rett på sak og var tydeleg på at norsk matproduksjon er ei politisk næring, og at det er dei som politikarar som sett dei viktigaste premissane for norsk matproduksjon.Dyrevelferd – eit viktig fundament
Forbruket av kvitt kjøt og egg har hatt solid vekst dei siste 10-åra. Alt tyder på at dette forbruket vil fortsetja å auka både i Noreg og globalt. Kylling og egg smakar godt, det er sunt, og fjørfe har eit lågt klimaavtrykk sett opp mot anna animalsk matproduksjon. Trass i dette, opplever næringa stort press i frå nokre grupperingar i samfunnet som ønskjer å leggja band på fjørfeproduksjonen, inkludert nokre av dei politiske partia. Ho viste til at nokon spekulerer i kor godt dyrevelferda er ivareteken, medan andre spekulerer i om fjørfe har rett plass i landbruket, sidan fjørfe et kraftfôr og ikkje gras.

Tone understreka at fjørfenæringa likt resten av landbruket forheld seg til eit strengt regelverk. Allereie i 1974 vart dyrevernlova innført i Noreg, ho meinar at denne lova er eit godt eksempel på eit framtidsretta politisk vedtak som alle bør væra stolte av. Dyrevernlova gjorde nemleg at norsk fjørfenæringa tidleg stakk i frå utlandet på fleire område. Ho sa vidare at me har, og skal ha eit stort fokus på dyrevelferd, men at det må væra styresmaktene, basert på forsking og fakta, som bestemmer kva som er god dyrevelferd. Ho åtvara at dei alle burde merke seg at me er inne på eit skummelt spor. I løpet av dei siste åra kan me visa til fleire eksempel på at det har vore aktivistgruppene og matvarekjedene som har fått bestemma kva som er «god dyrevelferd». Desse grupperingane bør sjølvsagt få ta del i debatten om kva som er god dyrevelferd, men Tone var tydeleg på dei åleine ikkje bør få ha definisjonsmakta. Ho etterlyste at politikarar kom sterkare på banen, og sa at landbruket treng tydelege landbrukspolitiske stemmer uavhengig av partitilhøyringhet.Marknadsbalanse – ein nødvendighet
«De bør alle gå høgt på banen å jobba for å løysa utfordringane knytt til overproduksjon. Det er ugreit å produsera meir mat enn det me har behov for. Det er ikkje bærekraftig, det er ikkje bra for klima, og det er ikkje bra for omdømmet til landbruket. I tillegg tapar bøndene så det svir på dette!» sa Tone.

Ho forklarte vidare at eggnæringa lenge har etterlyst at dei må få eit nytt verktøy i verktøykassen for å klara regulera eggmarknaden. Ho viste til at næringa over lang tid har diskutert dette med fleire sentrale politikarar. Deretter fridde ho til publikum og sa at det hadde vore stas om ein samla Rogalandsbenk kunne fronta at ein jo før jo heller må få eit verktøy som gjer at me får ei marknadsbalanseringsordning som verkar skikkeleg for alle partar, både forbrukarane og bøndene. Ho understreka at Rogalandsbenken og andre landbruksengasjerte politikarar no har ein gyllen sjanse til å stilla seg bak det forslaget som arbeidsgruppa i Omsetningsrådet har fremma, nemleg todelt omsetningsavgift på egg i periodar med overproduksjon.Les hele artikkel som .pdf

Fra National Poultry Newspaper og Dansk Erhvervs Fjerkræ. Oversatt av Nils Steinsland. Foto: MatPrat.

Ny forskning: Egg inneholder 82% av det daglig D-vitaminbehovet

Vitamin D-mangel er vanlig i Australia, der nesten en fjerdedel av alle voksne har en mild eller moderat mangel.

Den nyeste forskning fra Australian Eggs viser at det de betegner som en standard servering av egg (to egg à 60 g) utgjør en betydelig andel av det anbefalte inntak av vitamin D. Noe som viser at egg er en av de naturlige kilder med det høyeste innhold av vitamin D.

Det daglige eggforbruket i Australia har økt til 17 mill. egg per dag, eller 245 egg per person/år. Dette kommer som en direkte følge av at en har brukt nyere forskning til å dokumentere den ernæringsmessige gevinsten som ligger i det unike egget.

Mangelen på D-vitamin blir mer enn fordoblet om vinteren. Australian Health Survey viser at 36% av befolkningen mangler D-vitamin om vinteren og 14% om sommeren.

Mange australiere er raske med å ty til kosttilskudd, og nesten halvparten av alle australiere sier at de spiser vitaminer og kosttilskudd. Med de høye prisene på kosttilskudd, og skepsisen til om disse er sunne, er det mange eksperter som heller framhever å bruke naturlige matvarer som kilde når det er mulig. En standard servering av egg inneholder 82% av det anbefalte daglige inntak, og derfor er egg nå foretrukket valg for de som vurderer kosttilskudd for å øke sitt D-vitamin nivå i vinterhalvåret.Den australske legen Dr. Ginni Mansberg sier: «Australierne velger uten betenkelighet oftere enn noensinne å gå for et brett med egg. I bare ett egg er det 11 forskjellige vitaminer og næringsstoffer pakket inn i kun 300 KJ. I vanlig australsk kosthold er det vanskelig å få i seg mer enn 5 til 10% av vitamin D-behovet fordi det ikke er vanlig å berike matvarene med vitamin D-tilsetting. Denne nye kunnskapen kan bli en dramatisk endring for dem som lider av vitamin D-mangel».D-vitamin er viktig for et effektivt opptak av kalsium, noe som betyr mye både for å holde et sterkt skjelett og muskelfunksjonene. Alvorlig mangel på vitamin D kan ha store helsemessige konse-kvenser, og er knyttet alvorlige tilstander som benskjørhet, diabetes og multippel sklerose.«Egg kan bidra til å holde et høyt vitamin D-nivå, opprettholde en sterk benbygning og gode tenner, samt redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer» sier Dr. Mansberg og fortsetter: «Egg er svært næringsrikt og bør inkluderes daglig i et sundt og balansert kosthold».Les artikkel som .pdf