Hever trusselnivået for fugleinfluensa
Mattilsynet slår alarm om fugleinfluensa etter flere utbrudd i Norden. Samtidig er trekkfuglsesongen i gang, og fjørfenæringen på Jæren er i høyeste beredskap.
Mattilsynet mener trekkfuglene som nå kommer sørfra, kan ha den eksplosive smitten med seg og overføre den videre til frittgående hobbybesetninger.
Derfor har alle med fjørfe som hobby nå fått portforbud for fuglene sine.
– Hvis du ikke tar det alvorlig så kan smitten etableres i disse hobbybesetningene. Da sprer det seg veldig mye fortere i dette området, sier Hallgeir Herikstad, regiondirektør i Mattilsynet på Sør- og Vestlandet.
Ole Geir Skjæveland er blant dem som har en liten fjørfebesetning med ender og høner i hagen sin, hjemme i Kvernevik i Stavanger.
Han er kritisk til portforbudet.
– Jeg synes det er noe overdrevet for oss som har fire-fem høner i hagen. De har i alle fall ikke tenkt på dyrets beste. De er vant med å gå ute hele året og plutselig skal de stenges inne i et rom, sier han.
– Kun et tidsspørsmål
Men med flere utbrudd i Sverige, Finland og Danmark tas det nå grep på Jæren for å forhindre katastrofen ved et utbrudd. Jæren er landets største på fjørfe.
– 70 prosent av alle hønene som legger dine frokostegg ser dagens lys i dette rugeriet, sier Tone Steinsland, daglig leder i Steinsland Rugeri.
Hun er Norges største produsent av verpehøns og tror det bare er et tidsspørsmål før fugleinfluensaen er her.
Hun har flyttet deler av besetningen sin ned til Sørlandet.
– Tanken bak det er at om det skjer et utbrudd på Jæren så blir området båndlagt. Da skal eggene stå intakt på Sørlandet, slik at vi er raskt i gang igjen, sier hun.
Steinsland forklarer hvorfor det er grunn til å ta alle mulige forholdsregler, uansett om en driver stort eller smått.
– Det som er spesielt med fugleinfluensa er at viruset muterer så fort at en ikke klarer å finne en vaksine mot det. Om du får et utbrudd så er det fatalt for fjørfe, sier hun.
Hentet fra NRK.NO
(Foto: Ole Andreas Bø, NRK)
Torsdag og fredag var de ansatte ved Grand Hotell i Egersund vertskap for sin til nå størst todagerskonferanse.
Norsk fjørfelag har lagt årsmøtet til Egersund. 150 delegater skal spise 150 høner. For å variere kostholdet, blir det servert både egg, kylling og eggelikør.
ARNT OLAV KLIPPENBERG
Sjefkokken på Grand hotell er spent. Det er ikke hverdagskost med høne på menyen. I tillegg er gjestene folk som kan høne. De 150 delegatene til årsmøtet i Norsk fjørfelag lever av høna og det hun produserer.
– Det er selvsagt litt skummelt, men vi har kontrollen, så dette tror jeg blir veldig bra, sier Fredrik Bringsdal.
Kraft
Han har ei svær gryte putrende på komfyren. Det er hønsekrafta som godgjør seg. I kjølerommet viser han oss hønene. De ligger i en marinade bestående av rødvin, timian og rosmarin.
– Vi har dem liggende i marinaden i 48 timer, forklarer han.
Han skal servere delegatene den klassiske retten Coq au win til middag. Det blir selvsagt suppe med hønsekjøtt til forrett og is med eggelikør til dessert.
Trønderhøner
Sjefkokken forteller at høne er spesielt på Grand hotell. Han har laget retten før, men det er ikke lett å få tak i ferske høner.
– Disse måtte vi bestille fra Trøndelag.
Han anbefaler folk å prøve høne. Det er billig og god mat, sier han. Disse hønene hadde en stykkpris på 25 kroner.
– Det er vanskelig å vite årsaken til at folk har sluttet med høne, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med koketid. Høna må koke lenge for å bli mør, sier Bringsdal og legger til.- Men det er mye kos i ei god høne.
Gode historier
NRK avslørte tidligere i år at de fleste hønene som selges i norske butikker, er svenske. Norske høner ender opp som fyringsolje og betong. Det ønsker de norske produsentene å gjøre noe med.
– Vi må fortelle de gode historiene. Få folk til å forstår hvor gode produkter vi selger i Norge. Forbrukerne vet ikke hvor unike vi er i dette landet. Eggene våre er de sikreste i verden. Vi driver ikke et industrilandbruk. I verdensmålestokk driver vi med nisjeproduksjon, sier Tone Steinsland.
Hun kaller seg en eggentusiast.
– Jeg driver rugeri og oppdrett av verpehøner.
Hun har fått med seg debatten om norske høner. Nå håper hun oppmerksomheten fører til at folk begynner å lage mer mat av høne.
– Jeg vet jo at mange husker tilbake på den gang «hu mor» laget hønsefrikasse. Det var jo fantastisk godt. For oss er det selvsagt mye bedre å få solgt produktene våre, enn å måtte betale for å bli kvitt dem. Derfor brenner jeg for at folk skal oppdage hvor god mat høne kan være, sier hun.
Litt hønsefakta. Eggprodusenten får hønene når de er 16 uker gamle. De legger egg når de er mellom 20 og 78 uker. Høna produserer med andre ord egg i 58 uker. Ei høne verper rundt 23 kilo, noe som blir rundt 357 egg.
Norsk vs. utenlandsk
Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen deltok på møtet i fjørfelaget.
– Det er galskap at vi ikke spiser flere egg. Vi spiser kun 190 egg i året. Vi burde spist 365 egg. De inneholder alt unntatt c-vitaminer. Og så er de billige. To kroner for ett egg. Det er jo gratis, sa han til jubel fra salen.
Han etterlyste de gode historiene i næringen.
– Hva er det dere gjør i Norge som er helt unikt, spurte han og la til. – Folk vet ikke at vi har en hinsides bra dyre-velferd i dette landet. Fortell om forskjellen mellom norsk og utenlandsk kylling. Forskjellen er for eksempel at i utlandet handler det om antibiotika og kloakkvann.
Hentet fra Aftenbladet.no
For 70 år siden startet Norvald Steinsland som bureiser utenfor Bryne, og nå klekker familien Steinsland 75 prosent av alle hønene i Norge.
Det har skjedd mye både med innredninga og dyrematerialet de siste ti årene, så det funker veldig fint med frittgående høner. I tillegg er det bedre betalt, sier Tor Gudmestad.
LES HELE ARTIKKELEN