Tragisk å måtte betale for
å kvitte seg med fullverdig mat

– I dagens samfunn skal alt skje kjapt. Dersom høne skal smake godt må det koke over lang tid, sier Tone Steinsland.

Hun er leder i Rogland fjørfelag og tror det er noe av grunnen til at høner blir brukt i betong fremfor å slaktes til mat.

– Hvordan har dette blitt gjort på Jæren?

– Det har vært likt som resten av landet. Frem til slutten av 90-tallet ble hønene slaktet og solgt. Alle eggprodusenter fikk fem kroner per slaktet kilo. Etter hvert gikk beløpet ned, før man til slutt ikke fikk noe igjen. Da man fortsatt fikk kjøpt verpehøne i butikken kosten en høne ca 10 kroner. Det er vel mindre enn hundemat koster, og det virker kanskje ikke så veldig appetittlig? I dag må eggprodusentene betale for å bli kvitt hønene sine når de er ferdige å legge egg, sier hun.

Verpehøner og slaktekylling

Mange forbrukere tror høna som legger egg er den samme som kyllingen vi spiser.

– I fjørfe-verdenen er det to forskjellige produksjoner; verpehøner til eggproduksjon og slaktekylling til kjøttproduksjon. En verpehøne vil aldri får like mye kjøttfylde som en slaktekylling samme hvor mye mat den får, eller hvor lenge den lever. I den store sammenhengen sparer vi mye landareal på at vi har fått spesialiseringen med en hybrid som legger egg, og at den andre produserer kjøtt. Eksempelvis bruker vi i dag et halvt kilo mindre fôr per kilo egg som blir produsert sammenlignet med det som var tilfelle før. Dette betyr at man globalt nå sparer 850 000 hektar med jord for å skaffe verdens befolkning egg. Dette står seg som et godt eksempel på bærekraftig utvikling innenfor matproduksjon, sier Steinsland.

Det er mulig å få kjøpt høne i butikken.

– Produktet gourmet-høne er fortsatt å få kjøpt i butikkene, men dette er ikke verpehøner, med unntak av de 7500 verpehønene som er blitt slaktet i regi Nrks FBI. Det er mødrene til slaktekyllingene som vi spiser, og disse hønene har mer kjøttfylde enn verpehønene. Eggprodusentene synes det er tragisk at man må betale for å kvitte seg med fullverdig mat, men det har blir argumentert med at forbrukerne ikke vil ha disse magre hønene. Et annet moment er at det er dyrt å slakte verpehøner fordi slaktelinjene krever spesialtilpasning for å slakte dem, sier Steinsland.

Folk må ønske å kjøpe høne

Steinsland tror ikke det er nok med et mediestunt for å få folk til å bli interesserte i høne igjen.

– Det blir spennende å se hvordan forbrukerne følger opp. Det er ikke næringen det står på, vi vil alltid gi handelen det den ønsker. Hvis dette kan være med å gjøre samfunnet mer bærekraftig er det absolutt verdt å ta med seg. Eggprodusentene er veldig positive til oppmerksomheten som nå er rundt høna, men forbrukerne må altså være villige til å betale for høna, og ikke minst spise den, om den skal tilbake på middagsbordet, sier Steinsland.

Hvis alle som spiser egg hadde spist en høne hver per år hadde problemet vært løst, ifølge NRK.

– Kanskje vi kan få en norsk hønedag ala Thanksgiving i USA. Med befolkningsøkningen vi skal få i verden, og det ansvaret vi har bør en vurdere hva som er mat og hva som ikke er mat. Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke vil kjøpe skeive gulerøtter, men til syvende og sist er det forbrukeren det kommer an på, sier Steinsland.

REDD HØNADD HØNA!


Kilde: Nrk.no og Tu.no

Hentet fra jbl.no