Balanserer jobb og fritid
Familien Slethei har investert og auka produksjonen i fleire omgangar. Men garden vert aldri viktigare enn fritid og lag med gode vener.
Det er ein av svært få dagar med steikande sol. Arne Slethei byr på kaffi på terrassen. Ikkje lenge etter står far, Jan Erling Slethei, i døra. Jan Erling var nitten år då han mista faren. Han hjelpte mor si nokre år, før han og kona Ingvild overtok i 1971. På garden var det 12-15 kyr og seks-sju sugger. Jord hadde dei meir enn nok av, og produksjonen omfatta 10-15 dekar med gulrot.
– På syttitalet begynte bøndene å spesialisera seg. Me slutta med gris og satsa meir på mjølk, men investerte ikkje slik det blir gjort i dag. Me var oppdratt til ikkje å setja oss i gjeld, forklarer Jan Erling.
Smitta av kompisane
Etter mest tre tiår som bonde, begynte Jan Erling å bli litt lei. Bonden hadde teke arbeid som murar utanom garden, og var klar til å gi frå seg drifta. Men då tema først kom på banen, var det Arne som tok initiativet.
– Eg var 26. Anne Gunn og meg hadde bygd hus på garden. Mange av kompisane mine hadde, eller var i ferd med å overta heimegardane, seier Arne. Odelsguten blei inspirert av kameratane og tok turen heim til far og mor for å lufte spørsmålet om overtaking.
– Prosessen gjekk så fort at ingen fekk tid til å trega, fleiper Jan Erling, som då var 52 år og freista nokre år som lønsmottakar med regulert ferie og fritid.
Lyden av maskinar
Ein bil bremsar opp i gardsrommet. Eldstesonen Jan Einar er heime. Han har nett teke til i lære som anleggsmaskinmekanikar på verkstaden til Avinor.
– Eg har alltid likt å skru, seier nittenåringen, og slår seg ned på terrassen. Han er glad i maskinar, og trivst i gravemaskinen og i hjullastaren.
Bønder med miljøbur bekymra for økonomien
Omlegging til frittgående høns er dyrt.
Eggbønder er svært bekymra og frustrerte etter at Norgesgruppen besluttet å kun selge egg fra frittgående høns. Forskerne konkluderer ikke om hvilken driftsform som er best, og forbrukerne er lite bevisste. Kjedene hiver likevel ut egg fra miljøbur. Det blir dyrt for bøndene.
Les hele artikkelen på bondebladet.no
Det skal være en maks ni høner per kvadratmeter for frittgående høner.
Hever trusselnivået for fugleinfluensa
Mattilsynet slår alarm om fugleinfluensa etter flere utbrudd i Norden. Samtidig er trekkfuglsesongen i gang, og fjørfenæringen på Jæren er i høyeste beredskap.
Mattilsynet mener trekkfuglene som nå kommer sørfra, kan ha den eksplosive smitten med seg og overføre den videre til frittgående hobbybesetninger.
Derfor har alle med fjørfe som hobby nå fått portforbud for fuglene sine.
– Hvis du ikke tar det alvorlig så kan smitten etableres i disse hobbybesetningene. Da sprer det seg veldig mye fortere i dette området, sier Hallgeir Herikstad, regiondirektør i Mattilsynet på Sør- og Vestlandet.
Ole Geir Skjæveland er blant dem som har en liten fjørfebesetning med ender og høner i hagen sin, hjemme i Kvernevik i Stavanger.
Han er kritisk til portforbudet.
– Jeg synes det er noe overdrevet for oss som har fire-fem høner i hagen. De har i alle fall ikke tenkt på dyrets beste. De er vant med å gå ute hele året og plutselig skal de stenges inne i et rom, sier han.
– Kun et tidsspørsmål
Men med flere utbrudd i Sverige, Finland og Danmark tas det nå grep på Jæren for å forhindre katastrofen ved et utbrudd. Jæren er landets største på fjørfe.
– 70 prosent av alle hønene som legger dine frokostegg ser dagens lys i dette rugeriet, sier Tone Steinsland, daglig leder i Steinsland Rugeri.
Hun er Norges største produsent av verpehøns og tror det bare er et tidsspørsmål før fugleinfluensaen er her.
Hun har flyttet deler av besetningen sin ned til Sørlandet.
– Tanken bak det er at om det skjer et utbrudd på Jæren så blir området båndlagt. Da skal eggene stå intakt på Sørlandet, slik at vi er raskt i gang igjen, sier hun.
Steinsland forklarer hvorfor det er grunn til å ta alle mulige forholdsregler, uansett om en driver stort eller smått.
– Det som er spesielt med fugleinfluensa er at viruset muterer så fort at en ikke klarer å finne en vaksine mot det. Om du får et utbrudd så er det fatalt for fjørfe, sier hun.
Hentet fra NRK.NO
(Foto: Ole Andreas Bø, NRK)
Torsdag og fredag var de ansatte ved Grand Hotell i Egersund vertskap for sin til nå størst todagerskonferanse.
Norsk fjørfelag har lagt årsmøtet til Egersund. 150 delegater skal spise 150 høner. For å variere kostholdet, blir det servert både egg, kylling og eggelikør.
ARNT OLAV KLIPPENBERG
Sjefkokken på Grand hotell er spent. Det er ikke hverdagskost med høne på menyen. I tillegg er gjestene folk som kan høne. De 150 delegatene til årsmøtet i Norsk fjørfelag lever av høna og det hun produserer.
– Det er selvsagt litt skummelt, men vi har kontrollen, så dette tror jeg blir veldig bra, sier Fredrik Bringsdal.
Kraft
Han har ei svær gryte putrende på komfyren. Det er hønsekrafta som godgjør seg. I kjølerommet viser han oss hønene. De ligger i en marinade bestående av rødvin, timian og rosmarin.
– Vi har dem liggende i marinaden i 48 timer, forklarer han.
Han skal servere delegatene den klassiske retten Coq au win til middag. Det blir selvsagt suppe med hønsekjøtt til forrett og is med eggelikør til dessert.
Trønderhøner
Sjefkokken forteller at høne er spesielt på Grand hotell. Han har laget retten før, men det er ikke lett å få tak i ferske høner.
– Disse måtte vi bestille fra Trøndelag.
Han anbefaler folk å prøve høne. Det er billig og god mat, sier han. Disse hønene hadde en stykkpris på 25 kroner.
– Det er vanskelig å vite årsaken til at folk har sluttet med høne, men jeg tror det kan ha noe å gjøre med koketid. Høna må koke lenge for å bli mør, sier Bringsdal og legger til.- Men det er mye kos i ei god høne.
Gode historier
NRK avslørte tidligere i år at de fleste hønene som selges i norske butikker, er svenske. Norske høner ender opp som fyringsolje og betong. Det ønsker de norske produsentene å gjøre noe med.
– Vi må fortelle de gode historiene. Få folk til å forstår hvor gode produkter vi selger i Norge. Forbrukerne vet ikke hvor unike vi er i dette landet. Eggene våre er de sikreste i verden. Vi driver ikke et industrilandbruk. I verdensmålestokk driver vi med nisjeproduksjon, sier Tone Steinsland.
Hun kaller seg en eggentusiast.
– Jeg driver rugeri og oppdrett av verpehøner.
Hun har fått med seg debatten om norske høner. Nå håper hun oppmerksomheten fører til at folk begynner å lage mer mat av høne.
– Jeg vet jo at mange husker tilbake på den gang «hu mor» laget hønsefrikasse. Det var jo fantastisk godt. For oss er det selvsagt mye bedre å få solgt produktene våre, enn å måtte betale for å bli kvitt dem. Derfor brenner jeg for at folk skal oppdage hvor god mat høne kan være, sier hun.
Litt hønsefakta. Eggprodusenten får hønene når de er 16 uker gamle. De legger egg når de er mellom 20 og 78 uker. Høna produserer med andre ord egg i 58 uker. Ei høne verper rundt 23 kilo, noe som blir rundt 357 egg.
Norsk vs. utenlandsk
Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen deltok på møtet i fjørfelaget.
– Det er galskap at vi ikke spiser flere egg. Vi spiser kun 190 egg i året. Vi burde spist 365 egg. De inneholder alt unntatt c-vitaminer. Og så er de billige. To kroner for ett egg. Det er jo gratis, sa han til jubel fra salen.
Han etterlyste de gode historiene i næringen.
– Hva er det dere gjør i Norge som er helt unikt, spurte han og la til. – Folk vet ikke at vi har en hinsides bra dyre-velferd i dette landet. Fortell om forskjellen mellom norsk og utenlandsk kylling. Forskjellen er for eksempel at i utlandet handler det om antibiotika og kloakkvann.
Hentet fra Aftenbladet.no
For 70 år siden startet Norvald Steinsland som bureiser utenfor Bryne, og nå klekker familien Steinsland 75 prosent av alle hønene i Norge.
Det har skjedd mye både med innredninga og dyrematerialet de siste ti årene, så det funker veldig fint med frittgående høner. I tillegg er det bedre betalt, sier Tor Gudmestad.
LES HELE ARTIKKELEN
Tragisk å måtte betale for
å kvitte seg med fullverdig mat
– I dagens samfunn skal alt skje kjapt. Dersom høne skal smake godt må det koke over lang tid, sier Tone Steinsland.
Hun er leder i Rogland fjørfelag og tror det er noe av grunnen til at høner blir brukt i betong fremfor å slaktes til mat.
– Hvordan har dette blitt gjort på Jæren?
– Det har vært likt som resten av landet. Frem til slutten av 90-tallet ble hønene slaktet og solgt. Alle eggprodusenter fikk fem kroner per slaktet kilo. Etter hvert gikk beløpet ned, før man til slutt ikke fikk noe igjen. Da man fortsatt fikk kjøpt verpehøne i butikken kosten en høne ca 10 kroner. Det er vel mindre enn hundemat koster, og det virker kanskje ikke så veldig appetittlig? I dag må eggprodusentene betale for å bli kvitt hønene sine når de er ferdige å legge egg, sier hun.
Verpehøner og slaktekylling
Mange forbrukere tror høna som legger egg er den samme som kyllingen vi spiser.
– I fjørfe-verdenen er det to forskjellige produksjoner; verpehøner til eggproduksjon og slaktekylling til kjøttproduksjon. En verpehøne vil aldri får like mye kjøttfylde som en slaktekylling samme hvor mye mat den får, eller hvor lenge den lever. I den store sammenhengen sparer vi mye landareal på at vi har fått spesialiseringen med en hybrid som legger egg, og at den andre produserer kjøtt. Eksempelvis bruker vi i dag et halvt kilo mindre fôr per kilo egg som blir produsert sammenlignet med det som var tilfelle før. Dette betyr at man globalt nå sparer 850 000 hektar med jord for å skaffe verdens befolkning egg. Dette står seg som et godt eksempel på bærekraftig utvikling innenfor matproduksjon, sier Steinsland.
Det er mulig å få kjøpt høne i butikken.
– Produktet gourmet-høne er fortsatt å få kjøpt i butikkene, men dette er ikke verpehøner, med unntak av de 7500 verpehønene som er blitt slaktet i regi Nrks FBI. Det er mødrene til slaktekyllingene som vi spiser, og disse hønene har mer kjøttfylde enn verpehønene. Eggprodusentene synes det er tragisk at man må betale for å kvitte seg med fullverdig mat, men det har blir argumentert med at forbrukerne ikke vil ha disse magre hønene. Et annet moment er at det er dyrt å slakte verpehøner fordi slaktelinjene krever spesialtilpasning for å slakte dem, sier Steinsland.
Folk må ønske å kjøpe høne
Steinsland tror ikke det er nok med et mediestunt for å få folk til å bli interesserte i høne igjen.
– Det blir spennende å se hvordan forbrukerne følger opp. Det er ikke næringen det står på, vi vil alltid gi handelen det den ønsker. Hvis dette kan være med å gjøre samfunnet mer bærekraftig er det absolutt verdt å ta med seg. Eggprodusentene er veldig positive til oppmerksomheten som nå er rundt høna, men forbrukerne må altså være villige til å betale for høna, og ikke minst spise den, om den skal tilbake på middagsbordet, sier Steinsland.
Hvis alle som spiser egg hadde spist en høne hver per år hadde problemet vært løst, ifølge NRK.
– Kanskje vi kan få en norsk hønedag ala Thanksgiving i USA. Med befolkningsøkningen vi skal få i verden, og det ansvaret vi har bør en vurdere hva som er mat og hva som ikke er mat. Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke vil kjøpe skeive gulerøtter, men til syvende og sist er det forbrukeren det kommer an på, sier Steinsland.
REDD HØNADD HØNA!
- Programmet Forbrukerinspektørene på NRK rettet nylig søkelyset mot det skjulte matsvinnet i Norge.
- Gjennom en serie med episoder forsøker FBI å redde høna som i stedet for å slaktes til mat, har havnet som bindemiddel i betong.
- Årlig gasses over tre millioner høner i hjel hvert år i Norge. Deretter tørkes de, før de males opp til beinmel som brukes til brensel til produksjon av sement. Asken som er igjen fra brenningen går direkte inn i bindemiddelet i sementen.
- I følge Teknisk Ukeblad bidrar hønene til mer klimavennlig betong, men FBI ville likevel undersøke om det er mulig å slakte hønene og selge dem i norske matbutikker.
- Nå har Nortura åpnet opp for å slakte verpehøner. Flere store dagligvarekjeder er positive til å selge høner, dersom det er et produkt forbrukerne vil kjøpe.
Kilde: Nrk.no og Tu.no
Hentet fra jbl.no