Intervjuet med Tone Steinsland i Nationen 29.11.2016
Norsk eggproduksjon er helt i verdenstoppen hva gjelder dyrevelferd, dyrehelse og produksjonsresultater.
Fjærfeprodusentene i Rogaland er engasjerte og ønsker å være med å påvirke hvilke rammevilkår næringen vår skal ha, og de er opptatt av framtida. Vi i styret synes det er veldig hyggelig at vi har fått til et program som tydelig fenger produsentene i regionen vår. 126 påmeldte betyr at det er det største produsentmøte i fjærfenæringen på landsbasis.
Hva står på programmet på fagmøtet?
På fredag står produsentøkonomi i fokus. Vi opplever i stadig større grad at næringen blir pålagt fordyrende krav uten at man nødvendigvis klarer å hente ut en høyere pris for produktene våre i markedet. Norsk eggproduksjon (og kyllingproduksjon – men det er egg jeg personlig representerer) er helt i verdenstoppen hva gjelder dyrevelferd, dyrehelse og produksjonsresultater. Likevel opplever vi at aktører i næringen nå stiller spørsmål om hvorvidt eggproduksjon i miljøinnredning «er liv laga» i framtiden.
Hvorfor mer frittgående høner?
Jo, fordi aktørene som selger våre egg ser at trenden i Skandinavia og Nord-Europa er at man utfaser miljøinnredningen og går over til bare frittgående og i større grad også økologisk. Valgene som McDonalds og REMA 1000 har gjort i Norge, er gode eksempler som illustrerer problemstillingene. Her ringer likevel varselbjellene mine. Per dags dato er det ikke slik at det er noe den norske forbruket etterspør. Det er noe de som skal selge eggene våre «tror den norske forbrukeren vil etterspørre i nær framtid, fordi det er en trend de ser utenfor landegrensene våre».
Hvorfor etterspør ikke flere norske forbrukere økologiske og frittgående egg?
Jeg tror personlig at det er fordi norsk landbruks kjennetegn er at vi driver småskala, vi er sykdomsfrie og har de strengeste kravene til dyrevelferd. Norsk landbruk er det som mange i utlandet betegner som økologi. Derfor har heller ikke forbruket av økologisk mat tatt av. Jeg er klar på at vi i Norge skal ha både konvensjonell og økologisk fjærfeproduksjon, men jeg mener det må være etterspørselen som avgjør hvor stor andelen av slik produksjon skal være.
Ingen bruksområder for hanekyllinger av verperaser
I slaktekyllingproduksjon, altså kjøttproduksjon, brukes kyllinger av begge kjønn. Men i eggproduksjonen brukes kun hønekyllingene siden hanene ikke legger egg. I dag blir hanekyllinger av verperaser avlivet like etter klekking. En metode for å sortere ut hanekyllinger på eggstadiet er under utprøving.
— Haner av eggleggingsraser har så lite kjøttfylde at de er dårlig egnet for bruk til mat. Det er ikke et produkt folk kjøper. Derfor blir hanekyllingene av verperaser avlivet. Det finnes i dag dessverre ikke noe bruksområde for dem, selv om vi gjerne skulle sett at de kunne ha levd opp, forklarer spesialrådgiver Marlene Furnes Bagley i Helsetjenesten for fjørfe i Animalia.
FØLGER MED PÅ FORSKNINGEN
Det forskes nå på teknologi som gjør det mulig å påvise kjønnet i egget slik at hanekyllingeggene ikke blir klekket. Foreløpig er teknologien umoden, så den er ikke tatt i bruk.
— Fjørfebransjen følger nøye med på denne forskningen og ser fram til at man kanskje kan finne en løsning for å unngå å avlive de nyklekkede hanekyllingene, forteller Bagley.
- Les sak på worldpoultry.net om forskningsinnsats for kjønnsbestemmelse i egget og at det tyske parlamentet endte med å avvise lovforslaget om å forby dagens praksis med avliving av hanekyllinger i slutten av mars i år: German parliament rejects male chick cull ban – 6. april 2016
Rent genetisk er det vanskelig å kombinere egenskapene for kjøttproduksjon med egenskapene for eggproduksjon. Såkalte kombinasjonsraser brukes i dag i hobbyfjørfeholdet der matproduksjon ikke er det primære målet. I Tyskland er det også gjort forsøk på å utvikle en moderne kombinasjonsrase som både legger nok egg og har kjøttfylde nok til å brukes til mat. De har testet om det er et marked for produktene og – ikke minst om det er økonomisk og ressursmessig forsvarlig å ta i bruk en slik rase. Så langt viser resultatene at kombinasjonsrasen trenger ca. 40 prosent mer fôr og at det blir et svært dyrt produkt.
RESSURSUTNYTTELSE
Egg og fjørfekjøtt er viktige proteinkilder på verdensbasis. Med en økende befolkning i verden, er det behov for å bruke husdyrraser som omvandler fôr til kjøtt og egg på en effektiv måte. I løpet av de siste 50 årene er det avlet fram ulike fjørferaser til kjøttproduksjon og eggproduksjon. Hensikten er å produsere mest mulig menneskemat ut fra hvert kilo fôr.
— Å fôre opp hanekyllingene av eggleggingsraser ville lagt beslag på svært store landbruksarealer til å produsere fôr. Fjørfenæringa vurderer dette til ikke å være en forsvarlig ressursutnyttelse pr. i dag, sier Marlene Furnes Bagley.
STRENGT REGELVERK
Selve avlivingen av hanekyllingene skjer ved hjelp av hurtigroterende kniver på rugeriene like etter klekking. Dette går svært fort, og kyllingene dør momentant.
Det er et strengt regelverk for avliving av dyr i Norge. Dette er en lovlig metode som er beskrevet i forskrift om avlivning av dyr, som forvaltes av Mattilsynet.