På sista dagen under sommarens europeiska fjä- derfäkonferens (EPC) i Stavanger fanns möjlighet till ”studiebesök” hos norsk ägg- eller kycklingproduktion. Undertecknad tittade närmare på våra norska äggkollegor genom ett besök hos äggproducenten Oddmund Wiig.
De samlet over tusen fagfolk fra 72 land til vellykket fjørfekonferanse i Stavanger. Fredag feires suksessen med verdens beste lunsj.
Klokka 12.00 fredag benker seks norske ildsjeler i organisasjonskomiteen til «European poultry conference» (EPC) seg til en 20 retters lunsj på København-restauranten Noma, i flere år rangert som verdens beste.
Noma har milelange ventelister. I dette tilfelle ble bookingen bekreftet for tre måneder siden, etter at tidligere Glad Mat-sjef Heidi Netland Berge hadde bidratt som døråpner gjennom sin kontakt med Noma-medeier Claus Meyer.
Egg og hvitt kjøtt
Om også kylling og egg står på menyen kjenner ikke far og datter Nils og Tone Steinsland fra Bryne til. Henholdvis leder og sekretær i organisasjonskomiteen til EPC 2014. > Når vi skal få det beste som kan spises, regner jeg med at også fjørfe havner på tallerkenen
— Når vi skal få det beste som kan spises, regner jeg med at også fjørfe havner på tallerkenen, ler Nils Steinsland.
I etterkant, mens gourmetmaten til Noma, til en couvertpris inklusiv drikke på 2600 kroner fordøyes, skal komiteen oppsummere og evaluere fjørfekonferansen, som blant annet bød på 198 foredrag.
Konferansen satte søkelys på innovasjonstrender innen ernæring, avl, dyrevelferd, produksjonssystemer og hva fjørfeindustrien kan bidra med for å gjøre verdens matforsyning mer bærekraftig.
«Best conference ever»
Da EPC 2014, med et budsjett på sju millioner, kroner ble avrundet i slutten av juni ble den utropt til «the best european poultry conference ever», klukker Nils og Tone Steinsland.
Steinsland er innehaver og daglig leder i rugeeggfirmaet Steinsland & co. I samarbeid med en håndfull rugeegg-produsenter i Sør-Rogaland står firmaet bak oppal av 75 prosent av Norges verpehøner.
EPC går av stabelen hvert fjerde år. Å få konferansen til det bittelille fjørfelandet Norge og til Stavanger, skjedde mot nesten alle odds, mener Nils og Tone.
Småskala og eksotisk
— Vi greide det ved å spille på at Norge og den norske fjørfenæringen er eksotisk. Mange var ikke minst imponert av at vi greier å kombinere høy ytelse med god dyrevelferd, sier Tone Steinsland.
Vi spilte på at Norge og den norske fjørfenæringen er eksotisk
Selv om det også her i landet debatteres om produksjonen av egg og kyllinger begynner å få et litt vel industrielt preg, fremstår næringen i Norge, sett fra de fleste andre vestlige land, som veldig småskalapreget, ifølge de to.
— Stavanger-konferansen gjorde godt for selvbildet til næringen i Norge og ga en glimrende anledning til nettverksbygging, slår Nils Steinsland fast.
Ween lanserte ideen
Planleggingen av 2014-utgaven av EPC startet allerede i 2004, etter at daværende Stavanger Forum-direktør Halvard Ween hadde lansert ideen. Og i løpet av 20 minutter hadde greid å overbevise en skeptisk Steinsland om at det var mulig å få arrangementet til Stavanger.
Da Steinsland fikk med seg ernæringsprofessor Birger Svihus ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås startet jobben. Alle som siden da har dratt lasset, har jobbet på dugnad.
Internasjonal president
Etter hvert ble produktsjef Trude Ulven fra Felleskjøpet Agri, fagansvarlig Benedicte Lund i Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) og spesialrådgiver Marlene Bagley i Animalia hyret med i organisasjonskomiteen.
Rogalendingen Svihus var også leder for den vitenskapelige komiteen. I kraft av dette vervet er Svihus valgt til president for den Europeiske føderasjonen av World’s Poultry Science Association (WPSA) for neste fireårsperiode.
Hentet fra Aftenbladet.no
In the city of Stavanger, Norway, the XIVth European Poultry Conference was held this past week. Around 1,000 delegates from all-over the world participated to the very well organised and successful event.
The European Poultry Conference (EPC) is organised under the responsibility of the European Federation of the Worlds’ Poultry Science Association (WPSA) and is held every four years in a European city. This year it was Stavanger, Norway.
Although it is a European conference, EPC attracts delegates from all continents. Also this time there was a wide interest for the many topics covered, ranging from genetics to nutrition. And from housing to health care.
Hentet fra poultryworld.net
Over 1000 europeiske forskarar er samla i Stavanger denne veka for å diskutere alt frå dyrevelferd og grenser for vekst til matkvalitet og antibiotikaresistens.
– Det er eksepsjonelt at me fekk Den europeiske fjørfekonferansen til Noreg, seier Tone Steinsland.
Konferansen går av stabelen i Stavanger den 23.-27. juni. Tone Steinsland har har rolla som sekretær i arrangementskomiteen, medan far hennar, Nils Steinsland, er leiar. Saman med fire andre, har dei førebudd seg i årevis.
Noreg mot Nederland
– Nederland ønskte seg også årets konferanse. Dei er store i bransjen og har arrangert konferansen før. Det norske fjørfe-miljøet er derimot lite, seier Tone Steinsland.
– Å konkurrera mot Nederland, er som at Noreg skulle konkurrera mot Brasil i fotball, seier Nils Steinsland.
Men dei bestemte seg for å gå inn i konkurransen for fullt.
– Me trakk det lengste strået til slutt, seier komitéleiaren nøgd.
Ideen kom til Nils Steinsland for ti år sidan.
– Hallvard Ween, som var direktør for Stavanger forum, lurte på om me ikkje kunne prøva å få fjørfe-konferansen til Stavanger. Fyrst tenkte eg at det ikkje var noko eg skulle styra med. Men etter at Ween og eg hadde diskutert det, fann eg ut at eg dette var noko eg ville vera med på, seier Nils.
Tone kom inn i prosessen i 2009. Søknaden vart godkjend i 2010. Etter den tid har det vore mykje dugnadsjobbing.
– Det er mykje som skal ordnast. Men det er utruleg kjekt, seier Tone.
Sju millionar
Noreg er eit dyrt land å reisa til, så arrangørane var usikre på kor mange som ville ta turen nordover. Dei budsjetterte med 800 påmelde, og er glade for at talet nærmar seg 1000. Dei har også klart å finna seg sponsorar.
– Det er aldri blitt samla inn så store sponsorinntekter til konferansen før, seier Nils.
Mellom anna har Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune bidrege med 250.000 kroner kvar.
– Me har eit budsjett på sju millionar, noko som gjer at me kan få realisert det me har lyst til, seier Nils.
Antibiotika og verpealder
Professor Birger Svihus er ansvarleg for det faglege innhaldet. Vitskapsfolk frå heile verda kjem for å formilda det siste frå forskingsfronten. Det er fleire aktuelle emne på agendaen.
– Når det gjeld eggproduksjon, prøver ein å få avla fram høner som kan verpa lenger, fortel Nils.
Innanfor slakteproduksjon er antibiotika eit heitt tema.
– Bruk av antibiotika kan føra til at bakteriane blir resistente. Her i Noreg bruker me ikkje antibiotika på generelt grunnlag, medan dei bruker mykje andre stadar, seier Nils.
På konferansen kjem det ein forskar som meiner at avlsnæringa er kjelda til antibiotikaresistente bakteriar, medan ein annan forskar vil hevda at det er legemiddelindustrien knytt til sjukehusa som har skulda.
– Når me fortel andre at me berre gjev kyllingane våre éin vaksine, trur dei nesten ikkje på oss. I Tyskland får ei høne 19 vaksinar før ho tek til å legga egg, seier Tone.
Ho meiner dette kjem av at bestandane i Noreg er mindre enn i utlandet, noko som fører til lågare smittepress. Dessutan trur ho eit gunstigare klima kan spela inn.
Frittgåande høns
Tone trekk også fram dyrevelferd som eit viktig tema.
– Norske høner har krav på meir enn dobbelt så stor plass som dei amerikanske og australske, fortel ho.
– I Vest-Europa er det mykje frittgåande høner, men slik er det ikkje i til dømes USA og Japan. I Japan har dei ingen reglar som regulerer kor stor plass hønene skal ha. Der er det produktiviteten som bestemmer, seier Nils.
Dei understrekar at diskusjonane vil vera vitskapleg funderte.
– Me har vekt på at dette ikkje skal vera eit politisk fora, seier Tone.
Samla næring
På fredagen blir det fagleg rundreise i Rogaland.
– Me skal fylla opp fem bussar og besøka fleire verksemder i området, seier Tone.
– Då me jobba med å planlegga turen, vart med medvitne om kor mykje me har å visa fram og vera stolte av her, sjølv om den norske bransjen er liten. Me er gode på produktivitet og kvalitet. Teknologien og kompetansen er på eit høgt nivå, seier Nils.
Han håper konferansen kan bidra til å trekka nye fagfolk inn i næringa.
– Det er konkurranse om å få ei beste hovuda inn i sin bransje, seier Nils.
Eksotiske Noreg
I tilegg til det faglege programmet kan arrangørane freista med kulinariske opplevingar, både i Stavanger og på meir avsidesliggande stadar.
– På onsdagen blir det bankett. I staden for å samla alle på ein stad, skal me ha såkalla blind-dining, seier Tone.
– Me skal bruka restaurantar i heile byen og dela deltakarane inn i elleve mindre grupper. Slik får me vist fram mykje av det matfylket har å by på, seier Nils.
Om vêret tillet det, vil det bli sankthansfeiring med bål på Vassøy og tur til Preikestolen.
– Me vil framstilla Noreg som eksotisk, seier Tone og viser til bileta dei bruker på nettsida si.
Den europeiske fjørfekonferansen
- Den 23.-27. juni vert Den europeiske fjørfekonferansen (EPC 2014) arrangert i Stavanger. Så langt har konferansen nærare 1000 påmelde frå 70 nasjonar.
- Dette er fyrste gong konferansen vert arrangert i Noreg. Konferansen vert arrangert kvart fjerde år.
- Under konferansen kan dei påmelde velja mellom 298 faglege foredrag. Det vil også bli turar og matopplevingar.
- Nils og Tone Steinsland, som til dagleg produserer verpehøner på Hognestad, er to av dei seks som arrangerer konferansen.
Hentet fra jbl.no
Det var så lite om å gjøre at vi ble boende på andre siden av kloden. Hun visualiserer med tommel og pekefinger, knapt noen millimeter fra hverandre. – Jeg ville jo ikke at vi skulle reise til Norge for min skyld, om du forstår. Hun pauser et øyeblikk.
Raskt i norsk jobb
– Det var egentlig han som pushet. Mente at vi i alle fall måtte prøve, og så kunne vi heller flytte på oss om vi ikke fant utav det. Han fikk oppholdstillatelse allerede første dagen.
5. september i år importerte Steinsland & Co. de første daggamle besteforeldredyrene som er et resultat av den nye avlsteknikken såkalt genomisk seleksjon. Dette betyr at de første verpehønene som stam-mer fra disse vil være på markedet i Norge rett over nyttår 2015. Lohmann innfører et nytt produktbegrep, GenomChicks i den forbindelse, og har store forventninger til at dette vil gi betydelige framganger på sikt. Det kan kanskje likevel være nødvendig å inn-ledningsvis understreke at det ikke er snakk om en ny hønetype fra Lohmann. Avlslinjene er de samme, den nye teknikken fører bare til raskere avlsframgang – faktisk så mye som 30 – 40% for noen av egenskapene.
Artikkel i Aftenbladet: OPPDATERT: 26.JAN.2014 14:33 PUBLISERT: 26.JAN.2014 14:33
Spår eggende revolusjon
Framtidas verpehøner vil legge klart flere og kanskje billigere egg. I et anlegg på Kåsen ved Bryne tripper livdyr-høner og -haner som er avlet med DNA-basert teknikk.
Dagens norske verpehøner er «barnebarn» av importerte livdyr som er avlet fram i avanserte systemer. Men med tradisjonelle metoder; de beste dyrene velges ut på grunnlag av nøye registreringer av prestasjonene til enkeltindivider og deres slektninger.
Tidligere i januar ble et par tusen unghøner og -haner av den hvite Lohmann-rasen flyttet fra en importkarantene i Sirdal til en såkalt besteforeldreavdeling rugerifirmaet Steinsland & Co driver på Kåsen. I september i fjor ble de innført som nyklekkede kyllinger fra det multinasjonale selskapet EW Groups avlssenter i Cuxhaven i Tyskland.
Første generasjon
Det dreier seg om den første generasjon med såkalt genomisk selekterte høner og haner som tas inn i Norge.
— Det er ikke snakk om en ny hønetype. Avlslinjene er de samme. Forskjellen er at genomisk seleksjon fører til raskere avlsfremgang. På sikt kanskje så mye som 30-40 prosent for noen egenskaper, sier rugeri-eier Nils Steinsland.
— Når man nå for eksempel har kartlagt DNA-profilene som henger sammen med skallkvaliteten på eggene mot slutten av hønas produktive liv, kan en velge ut avlsdyr på grunnlag av dette, forklarer han.
Tre av fire i 2015
Om cirka et år vil de første verpehønene som stammer fra fjærkreene i Kåsen-avdelingen være i produksjon hos norske eggprodusenter.
Siden Steinsland & Co klekker ut tre av fire norske verpehøner vil en like stor andel av den norske eggproduksjonen i løpet av 2015 komme fra «genom-høner» (GenomChics).
Genomisk seleksjon må ikke forveksles med genmodifisering (GMO), som innebærer å endre arveegenskapene til en art ved å tilføre gener fra en annen art. GMO er ikke tillatt i Norge.
Over 400 egg per høne
Mens norske verpehøner i dag legger i snitt 330 egg innen de er 76 uker gamle og tas ut av produksjon, kan hønene om 15 år være oppe i over 400 egg gjennom et forlenget liv til 90 uker, spår Nils Steinsland.
Tyske EW Group/Lohmann og nederlandske Hendrix Genetics, det andre internasjonale avlselskapet som dominerer markedet, legger ikke skjul på at hovedmålet er å få fram høner som legger flere salgbare egg.
Steinsland er lite bekymret for at dette skal gå utover dyrevelferden. – Den nye avlsmetoden, i kombinasjon med tradisjonelle avlsregistreringer, vil også gi mer robuste dyr. I tillegg er dette fremskritt som gjør at egg kan produseres med mindre fôrforbruk, slik at næringen blir mer ressurseffektiv. I neste omgang kan dette gi forbrukerne billigere egg, sier han.
Kan også få bedre liv
Ernærings-professor og fjørfeekspert Birger Svihus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås poengterer at dyrevelferd er komplisert.
— Men det er ikke nødvendigvis slik at ei høne som er avlet for å legge flere egg gjennom et lengre liv får noe dårlige liv. Det er hva det selekteres for i tillegg som avgjør om man får en bedre eller dårligere dyrevelferd, sier Svihus.
I tillegg til robusthet åpner genomisk seleksjon for en mer presis avl på spesifikke helseegenskaper og en adferd som er mer tilpasset miljøet i hønsehusene. At ei høne får leve lenger under slike omstendigheter kan også være et pluss, siden det da trengs færre høner til å legge like mange egg, påpeker Svihus.
Hentet fra Aftenbladet.no